Sjiraff

Sjiraffen er verdens høyeste dyr. Den kan bli nesten seks meter høy og veie 1,5 tonn.

Sjiraffene i Dyreparken har en stor "savanne" som de deler med elandantiloper, blissbukker, struts og sebraer. I tillegg har de en stall hvor det er veldig høyt under taket slik at de skal få plass. Høyet serveres i krybber høyt opp på veggen. 

Hvis du ser nøye på sjiraffene  kan du se at alle har ulikt mønster.

Det finnes ni underarter av sjiraff som kan skilles fra hverandre på mønsteret på pelsen. Begge kjønn har en brunflekkete pels med et unikt mønster. Dette fungerer som kamuflasje.

Den lange halsen til sjiraffen har bare syv halsvirvler, like mange som oss mennesker og de fleste andre pattedyr. Men halsvirvlene er mye lengre, større og tyngre enn hos andre dyr. På halsen har sjiraffen en man.

Sjiraffen har lange bein, forbeina er lenger enn bakbeina. Ryggen skrår nedover fra skuldrene mot baken. Halen er tynn og lang og har en stor svart dusk på enden som sjiraffen bruker til å vifte bort insekter med. Øyne er brune og store med lange øyevipper. Ørene er også store. Sjiraffen kan lukke neseborene når den vil.  

Sjiraffen har et langt smalt hode med horn. Størrelsen og antallet horn varierer. Hunnens horn er tynne og hårete. Hannens horn er tykkere og hårene er glattere etter kampene. Hannene kan ha et ekstra par med horn bak det første paret, og begge kjønn kan ha et ekstra midtre horn som står mellom øynene. Huden til sjiraffen er kraftig og dette beskytter mot rovdyr.

Sjiraffer er sosiale dyr som lever i ustabile grupper på 2-10 dyr, men grupper på over 70 dyr kan forekomme. Sammensetningen av gruppa endrer seg hele tiden og jevnlig forlater sjiraffer flokken og slutter seg til en ny flokk. Flokken står ofte et stykke fra hverandre, fordi de er så høye kan de lett se hverandre.

Hannene bestemmer rangen seg i mellom ved en rituell slåsskamp. To hanner står ved siden av hverandre og bruker hodet og halsen som en slegge til å slå den andre sjiraffen på halsen med. Det dannes beinavleiringer på hannens kranium som gjør det tykt og solid. Disse avleiringene gjør at kraniet kan veie opp til tre ganger så mye som hunnens kranie. Det er bare hannene som er høyest på rangen som får pare seg. 

Sjiraffen føder kalven sin stående og den faller to meter ned på bakken. Kalven som er nesten to meter høy og veier 70 kg når den blir født reiser seg etter kort tid opp for å die av jurene moren har mellom bakbeinene. Kalven er et lett bytte for løver, leoparder og hyener så moren må passe godt på den. Sjiraffkalven drikker melk til den er omtrent et år gammel. Den forlater moren når den er 15-18 måneder og hannene danner egne flokker i tre års alderen. Hanner blir kjønnsmodne når de er 4,5 år og hunner når de er 3,5 år gamle.

Siden sjiraffen er så stor, har den ikke så mange fiender. De farligste rovdyrene for sjiraff er løver, leoparder og hyener. Hvis sjiraffen oppdager en fare vil den flykte ved å løpe. Sjiraffen kan løpe veldig fort, den kan komme opp i hastigheter på opp til 56 km/t, og holde ut over lenger avstander. Sjiraffen vil gå rett fra skritt til galopp. De lange beina og den korte kroppen gjør det vanskelig å trave uten å snuble. Når den løper svinger den hodet og halsen i et åttetall og halen holdes opp. Når den går beveger den begge beina på samme side samtidig.

Sjiraffen forsvarer seg mot fiender ved å sparke dem med forbeina. Den har et veldig kraftig spark som kan drepe en løve. Men når sjiraffen senker halsen for å drikke vann er den sårbar. Halsen er ikke lang nok til å rekke ned til vann for å drikke. Derfor sprer sjiraffen forbeinene eller går ned på kne når den skal drikke. Da er det vanskelig for sjiraffen å forsvare seg. Sjiraffene går derfor alltid i flokk ned til vannhull for å drikke og en sjiraff holder vakt mens de andre drikker. Krokodiller er også farlige når sjiraffene kommer til vannhull for å drikke.

Sjiraffene spiser og drikker om morgenen og kvelden. Sjiraffer står som regel når de sover for ikke å være så sårbare hvis noen skulle angripe. Om natten hviler de stående. Når de sover ligger hodet på bakbeinet med halsen i en bue. Drøvtyggingen foregår normalt i varmen midt på dagen. Sjiraffen kan gå i flere uker uten vann, den får i seg mye vann fra bladene den spiser.

Den lange halsen til sjiraffen er nyttig for å nå opp til bladene i tretoppene hvor ingen andre rekker opp, og for å holde utkikk etter rovdyr og andre sjiraffer. Den beiter ofte på akasietrær. Den sterk, lange og smidige tunga brukes til å rive greiner av trærne med. Tunga til sjiraffen kan bli 45 cm lang, og den har en blå farge. Greinene kan også rives av med de smidige og bevegelige leppene. Akasietrærne har torner så tungen og leppene er dekket av et beskyttende hornlag. Videre bruker sjiraffen noen spesielle hjørnetenner med fliker til å dra bladene av greinene. En voksen hann kan spise opp til 66 kg mat i løpet av en dag. Siden hunnene er lavere enn hannene spiser de på blader som er i forskjellig høyde på trærne. Sjiraffer er drøvtyggere og har fire mager.

Sjiraffen har et veldig stort og sterkt hjerte som veier 11 kg og kan pumpe 60 liter blod ut i minuttet. Dette må kunne pumpe blod rundt i kroppen og helt opp til sjiraffens hode og hjerne. Samtidig sørger en trykkutlikningsmekanisme i kroppen for å holde blodtrykket i hjernene på et konstant nivå. Sjiraffen trenger dette for at ikke trykket i hodet skal bli for stort når den bøyer seg for å drikke vann.

Sjiraffer lager veldig sjeldent lyder som vi kan høre. De kommuniserer med lyder som har så lav frekvens at ikke menneskets øre kan oppfatte det. De svært lange og bærekraftige lydbølgene gjør at sjiraffene kan høre lyd over enorme avstander. I tillegg kan de kommunisere med grynt, stønning og fløytelyder som vi kan høre.

Sjiraff

Utbredelse
Afrika
Levested
Savanner og åpne skogområder
Vekt
600-1900 kg
Halelengde
78-100 cm
Mankehøyde
2,5-3,7 m
Høyde
3,8-5,8 m
Levealder
10-20 år
Antall unger
1
Føde
Trær og busker
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Artiodactyla (Partåede hovdyr)
Familie
Giraffidae (Sjiraffer)
Slekt
Giraffa
Art
Giraffa camelopardalis
Engelsk navn
Giraffe
Trenger du hjelp?