Verdens største hjortedyr

Det er elgen, Norges største skogsdyr, som kalles for skogens konge. Kanskje har elgen fått kongelig tittel fordi geviret kan bli like tungt som tretti melkekartonger og så bredt at en lang mann kunne ha fått plass til å ligge oppi det? Eller kalles elgen for skogens konge fordi den er det største skogsdyret i Norge?

Det er nok størrelsen på elgen som har gitt den kongelig tittel, og et møte med elgen er en mektig opplevelse. Elgen er verdens største hjortedyr og det største dyret i norske skoger. Skulle du være så heldig å se elgen løpe, da vil du nok bli imponert over at et så stort dyr kan bevege seg så raskt, elegant og så stille.

Dyrene i Nordisk Villmark er dyr du kan treffe på i norsk natur. Ulv, jerv og gaupe er det ikke så mange som får sett i skogen, men elgen kan det hende du får sett. Hvis du går en tur midt i byen en tur eller på stranda, da vil du nesten helt sikkert ikke finne elg. Men hvis du drar til et sted hvor det er myr, innsjø eller tjern, da kan det kanskje hende at du ser en elg eller to. Sannsynligvis vil du da se en elg som spiser, for det store hjortedyret spiser nesten hele dagen, og den spiser blader, bark, greiner, knopper, urter, bærlyng, vannliljer. For ikke bare kan elgen springe, den er også flink til å svømme, ja, den kan til og med dykke. Den dykker ned og biter over røttene til vannplanter. 

Det kan jo forresten være fint å vite hvordan en elg ser ut, om du skal se etter den. Elgen har gråbrun til svart pels om sommeren. Om vinteren er pelsen mer grå. Den har store ører, et hengende neseparti og skjegg under haka. Beina er lange og slanke og kroppen er massiv med en pukkel fremst på ryggen. Elgen har veldig god hørsel og god luktesans, men synet er ikke så bra. Hårene til elgen er vannavisende og hule slik at de isolerer.

Bare hannen har gevir. Det kan ha et spenn på opptil to meter, ha opptil 20 tagger på hver side, og veie opptil 30 kg. Det gror vannrett ut fra hodeskallen. Geviret felles hver vinter og vokser ut igjen på våren. Det er dekket av fin hud, som kalles basthud, mens det vokser. Basthuden inneholder et nettverk av nerveceller og blodårer og tilfører geviret næring og oksygen mens det vokser.  Når geviret er utvokst tørker basten ut og blir feid bort av oksen mot trær og busker så geviret er klart til å bli brukt i kamp under paringssesongen (høsten). Etter brunsttiden felles geviret. Geviret blir større og får flere tagger for hver gang det vokser ut, når dyret blir eldre blir geviret mindre igjen. Hannen veier ofte dobbelt så mye som hunnen.

Når du kommer på besøk i Nordisk Villmark, så kan du ta deg tid til å legge merke til at elgens brede mule og smidige lepper hjelper den med å gripe vannplanter og rive blader av kvister. Elgklovene er store slik at den kan gå på myrer og i snøen selv med den store kroppsvekten den har. Den går ofte ned i knestående når den beiter.