Jerv

Mårdyr

Jerv kan minne om en liten bjørn, men dette sterke rovdyret tilhører mårdyrfamilien. Det betyr at den er nærmere i slekt med otere enn med bjørner. Jerver lever alene, og er normalt bare sammen i paringstiden som er på våren/sommeren. Jerven lever i et hi blant røtter og steiner, men er aktiv hele året. Den er mest aktiv om natten og beveger seg lange strekninger på opptil 50 km på et døgn.

I februar-mars føder hunnen ungene i hiet hun har gravd ut. Et vanlig jervekull er på to-tre unger. Ungene veier 90-100 gram ved fødselen og dier i åtte-ti uker. I slutten av mai begynner de å bevege seg rundt. I november veier ungene omtrent like mye som moren.

Spiser det meste

Det latinske navnet Gulo betyr storspiser. Jervene er normalt ikke så kresne i matveien og spiser det de kommer over, blant annet kadavre. Kjeven er veldig sterk og kan knuse frossent kjøtt og bein. I tillegg til å spise kadavre tar jerven rein, hare, mus, fugler og egg. Jerven er veldig utholdende og den løper etter byttet selv på løs snø. De store brede potene virker som truger og gjør at de ikke synker så lett ned i snøen. Jerven kan også dra med seg hele eller deler av et stort byttedyr i flere kilometer for å så spise det eller lagre restene til senere. Å lagre rester av byttedyr gjør at jerven har nok å spise i perioder det er vanskelig å finne nok byttedyr. Et slikt matlager kan brukes i opptil et halvt år av en jervhunn med unger.

Utrydningstruet

Jerv er klassifisert som sterkt truet i Norge. Det er for få reproduserende individer i landet. Det betyr at jerven er sterkt truet fordi det i Norge ikke finnes mange nok jerver som får jerveunger. Jervebestanden i Norge er anslått til å være ca. 386 voksne og det ble registrert 60 jervekull i Norge i 2021 (Kilde: Rovdata).

Hovedtrusselen for jerver jakt, både lovlig og ulovlig. Selv om arten er fredet i Norge gis det fellingstillatelse på dyr som gjør skade på sau og rein og bestanden reguleres årlig av lisensjakt. Noen jerver utsettes også for ulovlig jakt. I tillegg påvirkes jerven negativt av menneskelig aktivitet og forstyrrelser som skjer innenfor artens leveområder.

Les mer på norsk rødliste for arter

Jerver har veldig god luktesans og kommuniserer med hverandre gjennom lukt. De kan også lage lyd, som fresing og knurring.

Jerver er gode til å klatre. De har store poter med skarpe klør og korte, muskuløse bein.

Jerven har stinkkjertler som den kan sende ut en stråle med stinkvæske fra hvis den blir truet.

Art	Gulo gulo
Engelsk	Wolverine
Utbredelse	Nordlige deler av Europa, Asia og Amerika
Utbredelse i Norge	Fjellområder nordover i landet fra Møre og Romsdal og Innlandet (tidligere Hedmark)
Leveområde	Skog, fjell og tundra
Føde	Hare, ryper, rev, fugler, egg, hjortedyr, kadaver
Vekt	Hanner: 12-18 kg Hunner: 8-12 kg
Levealder	Opptil 15 år
Drektighetstid	9-10 måneder
Antall unger	2-3
Status	Sårbar (IUCN Red List), Sterkt truet (Norsk rødliste)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Rovdyr	Carnivora
Familie	Mårdyr	Mustelidae
Slekt	Jerver	Gulo
Art	Jerv	Gulo gulo

Jerven i Norge har gjennom historien vært utsatt for jakt. Før hadde et jerveskinn stor verdi og helt fra 1700- og 1800 tallet til 1973 var det var skuddpremie på jerv. Det gikk så langt som at jerven ble funksjonelt utryddet i Sør-Norge, som betyr at det var så få jerver igjen at arten ikke lenger hadde en funksjon i økosystemet. Dette skjedde på 1960-tallet. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge og i 1982 ble arten totalfredet i hele Norge.

Jerver har veldig god luktesans. De kan lukte seg frem til kadavre på flere kilometers avstand. Jerver kommuniserer også hovedsakelig gjennom lukt. De kan sende en stråle med stinkvæske ut fra noen stinkkjærtler hvis de blir truet. I tillegg har jervene en kjertel under kjønnsåpningen med en sterkt luktende væske som brukes til å markerer reviret med.

Jerver parer på våren/sommeren og får som regel 2-3 unger i februar/mars året etter. Det som er spesielt er at de befruktede eggene ikke starter å utvikle seg i livmoren med en gang. Det kan gå opptil 6 måneder før eggene starter utviklingen. Selve utviklingen tar faktisk kun 30-40 dager. På denne måten kan ungene fødes på en tid på året der tilgangen på mat er god i lang tid etter fødselen.