Alpesteinbukk

Alpesteinbukkene lever i høyfjellet og er spesialister på å klatre. I Dyreparken  har steinbukkene en bratt fjellskråning hvor de klatrer. Steinbukkene finner du i bakken på vei opp til Kutoppen.  

Steinbukken har tykk ullen pels som er litt forskjellig fra hann til hunn. Geitas sommerpels er gyllen brun og bukkens pels er mørkebrun med gulhvite flekker på ryggen og baken. Om vinteren får begge tykkere pels. Hannen har et ullent skjegg under haka. Kroppen er kompakt og beina sterke. Hannen er mye større enn hunnen, mens hannen kan veie opp til 150 kg blir hunnen sjelden over 50 kg tung. Hannen kalles bukk og hunnen kalles geit. 

Hannen har horn som kan bli nesten halvannen meter og veie opp til 15 kg. Hornene er tykke og sigdformede. Hunnen har også horn, men de blir ikke like lange. Steinbukken har uforgreinede horn som aldri blir felt slik de gjør hos hjortedyrene. Hornene består av et keratinlag rundt en beinkjerne. Alderen til et dyr kan bestemmes fra de årlige ringene som er synlig på baksiden av hornene.

Alpesteinbukken lever i høyfjellet, ofte i området mellom 2000 og 4000 m.o.h, men kan leve opp til 6700 m.o.h. Den vandrer opp til fjellbeitet om våren og ned for å beite på høsten. Steinbukken er spesialist på å klatre og hoppe noe som gjør den i stand til å bevege seg opp og ned bratt fjellterreng.

Hunner og avkom lever sammen i flokker på 10.-.20 dyr. Bukkene danner egne ungkarsflokker og trekker kun til hunnene når det er paringstid på senhøsten. Hannflokkene har hierarki basert på alder, størrelse og styrke. Hannene konkurrerer ved å reise seg på bakbeina og krasje hornene mot hverandre med stor kraft. Hunnene går drektig i 5-6 måneder og føder en unge. Kort tid etter fødselen kan ungen følge moren, selv i vanskelig terreng. Hannene forlater flokken etter to år og hunnene blir i flokken.  

I middelalderen trodde folk at steinbukker kunne brukes til å gjøre syke folk friske. Mange trodde at steinbukkblod hjalp til å kurere liktær og at avføringen hjalp mot tuberkulose og gikt. Noen laget ringer av hornene som de gikk med på fingrene sine for å beskytte dem mot sykdommer.

Alpesteinbukken ble nesten jaktet til utryddelse. På slutten av 1800-tallet var det bare noen få steinbukker igjen. Italias kong Victor Emmanuell II beskyttet alpesteinbukken. Steinbukker ble senere avlet på og satt ut.

Alpesteinbukk

Utbredelse
Sør-Europa, Asia og Nord-Afrika
Levested
Høyfjell over tregrensa
Vekt
35-150 kg
Kroppslengde
120-170 cm
Halelengde
10-20 cm
Levealder
10-18 år
Antall unger
1
Føde
Gress, knopper og skudd
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Overklasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Artiodactyla (Partåede hovdyr)
Familie
Bovidae (Slirehornsdyr)
Slekt
Capra
Art
Capra ibex
Engelsk navn
Alpine Ibex
Trenger du hjelp?