Steppesebra

Alle sebraer har sitt eget unike mønster. Stripene gjør det lettere for sebraene å kjenne hverandre igjen, og kombinasjonen av mønsteret og bevegelse i flokken vil forvirre rovdyr.

Stripene til steppesebraen er brede, og blir bredere og loddrette på siden og baken. Stripene på halsen og forbeina er vannrette. Manene har også striper. Halen er ganske kort og ender i en tufs. Det finnes tre arter med sebra, steppesebraen skiller seg fra de andre sebraene ved å ha striper som strekker seg helt ned under magen.

Alle sebraer har sitt eget unike mønster. Det er flere teorier for hvorfor sebraer har striper. For det første gjør stripene det lettere for sebraene å kjenne hverandre igjen. For det andre vil kombinasjonene av mønster og bevegelse i flokken forvirre rovdyr, og stripene gjør sebraene grå så det er lettere å gjemme seg om natta og ved daggry. Stripene kan også virke som regulering av temperaturen, og som en naturlig solkrem. Det har i tillegg vist seg at stripene beskytter mot tsetse fluer.

Steppesebraene lever i flokker som består av en beskyttende hingst, flere hopper (som regel 4-6) og deres avkom. Dyrene i flokken er tett knyttet til hverandre, dør hingsten holder hoppene fortsatt sammen. Hoppene blir som regel i flokken hele livet, selv når de er syke og gamle. Andre flokker består av hingster som holder sammen i ungkarsgrupper. Disse består av unge hanner og eldre hanner som har mistet kontrollen i flokken sin. Ungkarsgruppen er mindre stabile enn familiegruppene. Flere sebraflokker oppholder seg ofte i nærheten av hverandre, så man kan få inntrykk av at sebraene lever i større flokker enn de egentlig gjør.

Sebraen går drektig i 12-13 måneder. Hoppa forlater flokken for å føde, hun gjemmer seg for rovdyr. Når føllet blir født veier det ca 32 kg, og bare minutter etter at det er født kan det stå oppreist og følge moren tilbake til flokken. Etter en uke begynner føllet å gresse. Føllet drikker melk av moren til det er 7-11 måneder, og forlater flokken når det er 1-3 år gamle. Det er rangordning i flokken, og føllet får rang etter morens rang. Føllet er veldig utsatt for rovdyr, 50 % av føllene blir tatt av rovdyr det første året.

Når føllene blir kjønnsmodne vil hannene utvandre fra flokken og danne ungkarsgrupper eller en ny flokk med sitt eget harem. Unge hanner kan også utfordre lederen i sin egen flokk. Hunnene vil enten bli værende eller finne seg en ny flokk.

Når hoppa blir brunstig for første gang skiller hun ut stoffer i urinen som forteller at hun er klar for å pare seg. Når hannen vrenger overleppa opp forbedres luktesansen så han kan lukte disse stoffene. Hingster som alt har en flokk og ungkarshingster kommer til for å kjempe om hoppa. Hingstene sloss om hoppa ved å sparke, bite og sirkulere rundt konkurrenten.

Steppesebraen finnes på savanner og gressområder, og kan også bevege seg opp i høyder opp til 4400 m over havet. Avgjørende for utbredelsen er tilgangen på vann. Sebraer må drikke hver dag, og er avhengig av at det hele tiden finnes vann i nærheten. Det er flokkens eldste hoppe som har ansvaret for at flokken holder seg i nærheten av vannhull mens de vandrer. 90 % av føden til sebraen er gress, og spiser i tilegg litt blader og skudd.

Årstidsvariasjoner og behovet for tilgang til vann og gress har gjort at noen sebraflokker vandrer store avstander. Flere flokker kommer ofte sammen når de vandrer og gnuer og antiloper følger også sebraen på vandringen.

Den er bare tredje tåen hos sebraen som er utviklet og denne omgis av en horndannelse som til sammen utgjør hoven. Som andre hestedyr er sebraen gode til å løpe på savannen. De har lange bein og kan komme opp i en fart på 55 km/t, dette er viktig for å kunne løpe fra rovdyr.

Steppesebra

Utbredelse
Sørøst-Afrika
Levested
Savanne og gressområder
Vekt
175-385 kg
Kroppslengde
2,2-2,5 m
Halelengde
47-56 cm
Mankehøyde
110-145 cm
Levealder
20-30 år
Antall unger
1
Føde
Gress, blader og skudd
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Perissodactyla (Upartåede hovdyr)
Familie
Equidae (Hestedyr)
Slekt
Equus (Hester)
Art
Equus burchelli
Engelsk navn
Burchell’s Zebra
Trenger du hjelp?