Sjiraff

Verdens høyeste dyr

Sjiraffen er verdens høyeste dyr. Den kan bli nesten seks meter høy! Hannene kan veie opptil 1,9 tonn og blir høyere enn hunnene. Den lange halsen til sjiraffen har bare syv halsvirvler, like mange som oss mennesker og de fleste andre pattedyr. Men halsvirvlene er mye lengre, større og tyngre enn hos andre dyr. Sjiraffen har et veldig stort og sterkt hjerte som veier 11 kg og kan pumpe 60 liter blod ut i minuttet. Hjertet må være så stort og sterkt for å kunne pumpe blod rundt i kroppen og helt opp til sjiraffens hode og hjerne.

Lang hals og lang tunge

Den lange halsen til sjiraffen er nyttig for å nå opp til bladene i tretoppene hvor ingen andre rekker opp. Sjiraffer spiser ofte på akasietrær og bruker den lange, sterke tunga til å rive av blader og greiner fra trærne. Tunga kan bli hele 45 cm lang og har en blå farge. Siden hunnene er lavere enn hannene spiser de på blader som er i forskjellig høyde på trærne.

Sjiraffer lever sammen

Sjiraffer lever i Afrika på savannen og i åpne skogsområder. De er sosiale dyr som går sammen i ustabile grupper på 2-10 dyr, men grupper på over 70 dyr kan forekomme. Sammensetningen av gruppa endrer seg hele tida, jevnlig forlater sjiraffer flokken og slutter seg til en ny flokk. Flokken står ofte et stykke fra hverandre, fordi de er så høye kan de lett se hverandre. Hannene bestemmer rangen seg i mellom ved en rituell slåsskamp. To hanner står ved siden av hverandre og bruker hodet og halsen som en slegge til å slå den andre sjiraffen på halsen med.

Føder stående

Sjiraffen føder kalven sin stående og den faller to meter ned på bakken. Kalven som er nesten to meter høy og veier 70 kg når den blir født reiser seg etter kort tid opp for å die av jurene moren har mellom bakbenene. Kalven er et lett bytte for løver, leoparder og hyener så moren må passe godt på den. Sjiraffkalven drikker melk til den er omtrent et år gammel. Den forlater moren når den er 15-18 måneder og hannene danner egne flokker i tre års alderen. Hanner blir kjønnsmodne når de er 4,5 år og hunner når de er 3,5 år gamle.

Utrydningstruet

Antall sjiraffer på savannen i Afrika går ned og sjiraff ble i 2016 for første gang rødlistet. Arten er klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste.

Hovedtruslene for sjiraff er:

Ødeleggelse av leveområdene
Ulovlig jakt
Endring av økosystemet

Les mer på IUCN Redlist

Sjiraffene i Dyreparken er med i et beavringsprogram i verdens dyreparker. Lær mer om hvordan bevaringsprogrammene fungerer her.

Sjiraffer er avhengige av vann, men trenger ikke drikke hver eneste dag. De får i seg nok væske fra plantene de spiser.

Tunga til sjiraffen er veldig lang! Den kan bli opptil opptil 45 cm og er blålilla i fargen.

Sjiraffen har godt syn og god luktesans, men lager sjeldent lyder vi mennesker hører.

Engelsk	Giraffe
Art	Giraffa camelopardalis
Utbredelse	Afrika
Leveområde	Savanne og åpne skogsområder
Føde	Trær og busker
Levealder	10 – 20 år
Vekt	600 – 1900 kg
Høyde	3,8 – 5,8 m
Antall unger	1
Drektighetstid	14 – 15 måneder
Status	Sårbar (IUCN Red List)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Klovdyr	Artiodactyla
Familie	Sjiraffdyr	Giraffidae
Slekt	Sjiraffer	Giraffa
Art	Sjiraff	Giraffa camelopardalis

Sjiraffer er planteetere og spiser for det meste på akasietrær. Disse trærne inneholder store mengder protein og kalsium som er viktig for sjiraffen når den vokser. Tunga til sjiraffen er lang og blå, den kan bli opptil 45 cm lang. Sjiraffen bruker tunga til å rive av blader og greiner fra trærne. Akasietrær har torner på kvistene, men den spesielle tunga til sjiraffen gjør at de kan rive av blader og torner uten å ta skade av det.

Sjiraffer har et mønster av flekker på kroppen. Dette mønsteret er forskjellig fra sjiraff til sjiraff, slik som fingeravtrykket til oss mennesker. Mønsteret er likt hele livet, men fargen kan forandre seg. Hannene blir ofte mørkere når de blir eldre.

Sjiraffer kan løpe veldig fort! De kan komme opp i hastigheter på opp til 56 km/t, og holde ut over lenger avstander.

Siden sjiraffen er så stor, har den ikke så mange fiender. De farligste rovdyrene for sjiraff er løver, leoparder og hyener. Hvis sjiraffen oppdager en fare vil den flykte ved å løpe. Sjiraffen vil gå rett fra skritt til galopp. De lange beina og den korte kroppen gjør det vanskelig å trave uten å snuble. Når den løper svinger den hodet og halsen i et åttetall og halen holdes opp. Når den går beveger den begge beina på samme side samtidig.

Sjiraffer kan sove både stående og liggende. Hvis de legger seg ned for å sove legger de beina under kroppen og bøyer nakken bakover slik at hodet hviler på enten bakdelen av ryggen eller på bakken. Siden sjiraffer er veldig sårbare og mer utsatt for rovdyr når de ligger på bakken, hviler og sover de også stående. Sjiraffer sover relativt lite, kun 3-5 timer i døgnet, og det er observert at når en gruppe med sjiraffer holder sammen er det alltid noen som holder vakt mens andre sover liggende.