Gepard

Geparden er verdens raskeste pattedyr og kan komme opp i en hastighet på 112 km/t. 

Det engelske navnet på gepard, cheetah, betyr den prikkete. Pelsen er gulaktig med runde, svarte og tette flekker. Geparden har en karakteristisk svart tårelinje som går fra innerste del av øyet til ytre del av munnen. Det svarte området rundt øynene fungerer nesten som en solbrille siden det er med på å reflektere bort lys fra øynene.

Den ytterste delen av halen har svarte ringer og ender i en hvit haletupp. Pelsen er lengre over nakken og danner en kort hårdusk/manke. Hos unge hanner er denne manken tydeligere og går over hodet, nakken og ryggen. Hannen er normalt større enn hunnen med en gjennomsnittsvekt på 54 kilo mot 43 kilo for hunner.

Raskeste pattedyr

Geparden er verdens raskeste pattedyr og kan komme opp i en hastighet på 112 km/t. Den kan bare spurte i 10-20 sekunder, eller noen få hundre meter. Geparden har en perfekt kropp for høy fart, med sin slanke kropp, smale midje, dype bryst og lange bein.

Hjørnetennene er mindre enn på andre kattedyr. Når røttene til hjørnetennene er mindre er det mulig å ha større neseåpning, noe som muliggjør bedre luftopptak. Dette er nødvendig for at geparden skal komme seg etter en sprint. Den peser mens den kveler byttet. Voksne geparder har sløve klør som virker som en sprinters piggsko når den løper. Klørne kan trekkes inn, men mangler hudfolden som andre katter har, og holdes derfor ute. Disse klørne gjør geparden til en dårlig klatrer, men den leker likevel ofte i trærne.

Potene til geparden er smale sammenliknet med andre katter, og likner mer på hundepoter. Merker etter klørne er synlige i sporet. En skarp ulveklo på forbeinet brukes som en krok til å fange byttet. Tåputene er harde og peker fremover, en tilpasning for plutselige stopp. Halen er lang og flat og hjelper geparden å holde balansen når den endrer retning under jakt.

Jakter med synet

Geparden jakter med synet. Byttet blir ofte oppdaget fra et utsiktspunkt. Den kan se byttedyr opptil 5 kilometer unna. Geparden jakter for det meste på ulike antiloper, men kan også ta mindre dyr som fugler og harer. De fleste kattedyr jakter ved å smyge seg nær innpå byttet for så å angripe. Geparden har spesialisert seg på fart og kan ta igjen byttedyr. Ved jakt på byttedyr som er på vakt sniker også geparden seg inn på byttet ved å bøye seg ned i gresset. Den angriper når den er 70-100 meter fra byttet. Jakten lykkes sjelden på sprinter over 200 meter. Sprinten kan starte fra 5-600 meter dersom antilopene gresser og ikke ser geparden. Da kan geparden komme opp i en fart på 112 km/t og skrittlengden kan være opp til 9 meter. Pulsen øker gjerne fra 60-150 slag i minuttet under sprinten.

Geparden banker en antilope i ubalanse ved å slå den med forlabben på skulderen, rumpa eller låret. Ulvekloa hjelper til å sikre byttet. Geparden går deretter mot strupen til byttet og klemmer snuten eller stenger luftrøret med kjevene. Større byttedyr kveles i løpet av 2-10 minutter og dras deretter inn i skyggen. Geparden begynner å spise på bakparten først og kan spise opp til 14 kilo på et måltid. Den mister ofte byttet til løver, leoparder eller hyener og spiser veldig fort for å hindre at andre skal komme å stjele byttet. En hunn med unger trenger gjerne å fange et byttedyr om dagen mens enslige hanner jakter hver andre til femte dag. De fleste jaktforsøk mislykkes.

Dagaktiv

Størsteparten av dagen holder geparden seg i ro, jakten foregår hovedsakelig på morgen og ettermiddag. I løpet av en dag beveger gepardhunnen seg i gjennomsnitt 3,7 km og hannen 7,1 km. De søker ofte ly i tett vegetasjon.

Lever alene

Voksne geparder lever som regel alene, men hanner fra samme kull kan holde sammen og hunner holder sammen med unger. Hanngrupper kan beskytte territorier mot andre hanner og markerer området med urin. Territoriet til hannene er mindre enn hunnene.

Geparder er normalt vennlig mot andre geparder, men når hunnen er i brunst kan de slåss om henne. Hanner som lever sammen kjemper normalt ikke om samme hunn, men sørger for at utenforstående hanner ikke kommer til. De steller hverandre og holder tett sammen. Paring skjer hele året.

Føder 3-4 unger

Hunnen går drektig i omtrent tre måneder og føder normalt 3-4 unger som veier 150-400 gram. Ungene fødes i tett vegetasjon. Øynene åpnes etter 4-11 dager. Moren tar seg av ungene alene, uten hjelp fra hannen. Gepardunger er utsatte for løver og hyener og bare 5 prosent overlever til de klarer seg på egenhånd. Etter seks uker begynner ungene å følge moren. Hun lærer dem å jakte. Ungene drikker melk i tre til seks måneder og holder sammen med moren i opptil halvannet år. Hun får normalt et nytt kull etter 17-20 måneder.

Det finnes fem underarter av gepard, underarten vi har i Dyreparken er sørlig gepard. Tidligere ble kongegepard med sin lange myke pels og ulike mønster regnet som en egen art, men dette har vist seg å være en variant av vanlig gepard.

Bare 10.000 igjen

For 100 år siden fantes det rundt 100.000 geparder i Afrika og Asia. I dag er det bare rundt 10.000 individer i Afrika og noen få i Iran. Jakt, ødeleggelse av leveområder og konkurranse mellom husdyr og gepardens naturlige byttedyr er de viktigste grunnene til nedgangen. Studier har vist at geparden har lite gendiversitet og det gjør den ekstra sårbar. Denne genetiske flaskehalsen skjedde for 10.000 år siden. Geparden er klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste.

Gepard

Utbredelse
Afrika og Iran
Levested
Savanne, busklandskap og halvørken
Vekt
21 - 72 kilo
Kroppslengde
1,1 - 1,5 meter
Levealder
6 - 8 år i naturen, opp til 19 år i dyreparker.
Antall unger
1 - 8.
Føde
Antiloper, vortesvin, fugler og harer.
Rødliste status
Sårbar
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Carnivora (Rovdyr)
Familie
Felidae (Kattedyr)
Slekt
Acinonyx
Art
Acinonyx jubatus jubatus
Engelsk navn
Cheetah
Trenger du hjelp?