Damfrosk
Damfrosken er Norges mest utrydningstruede virveldyr. I 2018 var det kun 20 kjente individer igjen i Norge.
DAMFROSK
Pelophylax lessonae
Damfrosken er en av tre froskearter som lever i Norge. Denne arten har en smal, lys midtstripe på ryggen, hunnene mest brune med svarte og hvite tegninger, mens hannen er grønnere og litt mindre i størrelsen enn hunnene. De kan også skilles fra de andre froskene og padder som lever i Norge ved at øynene sitter mer oppå hodet og er tettere sammen.
Visste du at...
Hannen har kvekkeposer på hver side av hodet. Disse blåses opp når han lager lyd.
Hannenes sang (kvekking) er på sitt sterkeste i juni. De synger høylytt for å tiltrekke seg hunnene.
Damfrosk legger egg i store klaser i vannet. Befruktede egg blir etter hvert til bitte små rumpetroll.
Rumpetrollene utvikler seg og blir til små frosker i løpet av 2-4 måneder. Utviklingen går fortere når vanntemperaturen er høyere.
Damfroskene går i dvale om vinteren. Når det blir kaldt graver de seg ned under mosen og bakken.
Norges mest truede dyreart
Damfrosk er kritisk truet i Norge. Den er også Norges mest truede dyreart og leveområdet dens er begrenset til et par dammer i Arendalsområdet.
I 2018 var det så få damfrosker igjen i Norge (kun 20-30 stk) at de ikke ville klarer å bygge opp bestanden eller å spre seg videre på egen hånd. Ettersom situasjonen var såpass kritisk ble det startet et bevaringsprosjekt for å berge arten gjennom avl og utsetting.
Dvalestedene til damfrosken er i fare for å ødelegges av store og tunge maskiner som blir brukt i moderne skogbruk.
Fisk er en stor trussel for damfrosken og utryddet nesten damfrosken fra den ene dammen sin i 2000-2001. Fisk kan spise både egg, rumpetroll og småfrosk.
Bd står for Batrachochytrium dendrobatidis og er en sopp som kan gi sykdom hos damfrosken. Bd nylig ble påvist i Norge og hvis den sprer seg kan damfrosken bli påvirket negativt.
Få damfrosker betyr at det er veldig liten variasjon i genene. Dette gjør at arten er sårbar for innavl og forandringer i miljøet.
"Redd damfrosken"
Dyreparken startet prosjektet sammen med Miljødirektoratet, Universitet i Agder, fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Dolmen Amphibios, der hensikten er å gjennomføre et avlsprogram for å få opp bestanden av damfrosk. Etter en vellykket prøveperiode startet avlen av damfrosker i en spesialbygget avlsstasjon i Bevaringshuset i Dyreparken.
Etter å ha planlagt prosjektet i nesten to år, ble de første froskene hentet inn fra området hvor de lever, i nærheten av Arendal, 18. mai 2018. Til sammen tre hunner og tre hanner ble hentet inn til Dyreparken. Målet var at froskene skal formere seg i Dyreparken under kontrollerte forhold, for så å kunne sette ut rumpetroll og småfrosk i naturen igjen. Dette er første gang Dyreparken er direkte med på avl og utsetting av dyr i naturen. Den første utsettingen ble gjennomført i 2019 og det er det satt ut rumpetroll og frosker hvert år etter dette.
Hvordan overleve vinteren
For mange dyr er det å gå i dvale en viktig del av å kunne overleve vinteren. Dette gjelder også for damfrosken som graver seg ned under mosen og bakken når høsten kommer og det blir kaldt ute. Her ligger de og bruker minst mulig energi helt frem til våren kommer og det blir varmere igjen.
For å simulere den naturlige temperaturendringen som skjer på vinteren i Dyreparkens avlsstasjon, må man rett og slett bruke kjøleskap. Til vanlig lever froskene i ca 20 grader celsius. De slutter å spise ca. to uker før dvalen, før de flyttes til et kjøleskap som holder 15 grader. Her legges de i bokser som er fylt med mose. Deretter senkes temperaturen to grader per dag frem til det kun er fem grader inni boksene. Der blir de til de varmes opp igjen etter et par måneder.