Åpent hele året!

365 dager med opplevelser.

Se åpningstider og priser

Handlekurv
Fugler
Dyreparken

Fugler

Det finnes flere ulike fugler i Dyreparken, for eksempel perlehøns, påfugl, angolaturako og rødbrystet krondue.  
Se i kartet
Under tak

Påfugl

Påfuglen (Pavo cristatus), som også kalles indiapåfugl, er kjent for de flotte blå og grønne fargene på fjærne, og den fane-lignende stjerten til hannen. Arten er Indias nasjonalfugl men ettersom den tåler varierte klimaer er den utbredt i store deler av verden. Påfuglen er i slekt med andre hønsefugler og fasaner, men kjennetegnes ved sine spesielle, lange halefjære

Hunnene er litt mindre enn hannene og har ikke den samme praktfulle stjerten. Hunnpåfuglene har bare de blå og grønne fargene på hodet og halsen, mens resten av kroppen er hvit og brun. Påfuglene er altetende. De spiser frø, frukt, insekter, og til og med små reptiler eller pattedyr.

Angolaturako

Angolaturako (Tauraco erythrolophus) er en fugl som lever i den vestlige delen av Angola i Afrika. Den lever i skogsområder som ligger nærme vannkilder, og holder seg for det meste i tretoppene. Angolaturakoer lever av forskjellige typer frukt og bær som de finner i skogen. De er ikke de beste til å fly og bruker helst vingene til å hoppe mellom greiner og sveve mellom trærne. Angolaturakoer går bare ned til bakken for å bade eller drikke vann.

Angolaturakoens fjær er grønne og den har en rød kam på hodet. Det er ingen synlige forskjeller mellom hanner og hunner. Angolaturakoen er vanligvis mellom 45 – 50 cm lang og veier mellom 210 – 330 gram.

Angolaturakoen legger som regel opptil to egg som ruges frem av begge foreldrene i rundt 25 dager. Når kyllingen klekkes er den helt svart, men utvikler de voksne fjærne sine innen fire måneder.

Rødbrystet krondue

Krondue (Goura sclaterii) er verdens største due og har fått navnet sitt fra den vifteformede kronen den har på hodet. Kronduer er en slekt i duefamilien og det finnes fire forskjellige arter krondue. I Dyreparken har vi rødbrystet krondue. Den er blågrå med et lillarødt bryst og har røde øyne.

Kronduen lever i skogene på Ny-Guinea og i Indonesia som ligger sørøst for fastlandet og nord for Australia. Om dagen går de rundt i små flokker på bakken hvor de spiser frukt og frø, mens om natten hviler de seg i trærne. Redene bygges i trær og lages av grener og døde planter. Hannen lokker hunnen til redet og varter henne opp. Hunnen legger kun ett egg som klekker etter ca. 30 dager. Både hannen og hunnen deltar i rugingen. Rett før egget klekker produserer og gulper kronduen opp en tykk melkeaktig masse som kalles kromelk. Kromelken er veldig næringsrik og gis til kyllingen de første dagene etter den har klekt. Ungen forlater redet etter ca. en måned, men begge foreldrene fortsetter å mate og passe på kronduekyllingen.

 

Bevaringsprogram

Kronduen er klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Hovedtrusselen er ødeleggelse av leveområder, men kronduene blir også jaktet på for kjøttet og de fine fjærene.

Kronduene i Dyreparken er med i et internasjonalt bevaringsprogram. Vår egen biolog Helene Axelsen er koordinator for dette bevaringsprogrammet. Hun har oversikt over alle kronduene som er med i bevaringsprogrammet og gir anbefalinger om hvilke kronduer som skal få unger med hverandre. Målet er å ha en sunn populasjon av kronduer i verdens dyreparker som en reserve for fremtiden.

Luzonbloddue

Luzonbloddue (Gallicolumba luzonica) lever kun i Luzon på Filippinene. Disse fuglene lever i lavlandsskog i områder under 1400 moh. De bruker mesteparten av tiden til å lete etter mat på bakken som frø, frukt som har falt ned og virvelløse dyr. Luzonblodduer hviler og bygger redene sine i små til mellomstore trær, busker og klatreplanter.

Luzonbloddue har fått navnet sitt (engelsk: luzon bleeding-heart dove) fra den spesielle røde flekken den har på brystet som ser ut som et sår som blør.

Det er ikke forskjell i fargene mellom hanner og hunner. Halefjærene er korte, beina lange og røde, vingene og hodet har en lys blå-grå farge, og nebbet er mørkt og nesten svart. Brystet og undersiden er dekket av hvite fjær, mens rundt den røde «blødende» flekken på brystet er fjærene lyserosa.

Hannene blåser opp brystet sitt for å vise frem det røde merket sitt og løper etter hunnene. Når hunnen «godkjenner» en hann som make vil hannen bøye hodet og kurre til hunnen.

Luzonbloddue er klassifisert som nær truet (IUCN). Hovedtrusleme er at leveområdene ødelegges og deles opp (fragmenteres). Hovedårsaken til at skogen hogges ned er for tømmer og utvidelse av jordbruksområder.

Grå jako

Grå jako (Psittacus erithacus) er en papegøyeart som lever i Vest- og Sentral-Afrika. Papegøyene holder til tropisk skog og regnskogsområder, og spiser frukt, bær, frø, nøtter og blomster. Grå jako bygger reirene sine i hulrom i trær. Hunnen ruger på eggene, mens hannen passer på redet og kommer med mat til hunnen. Begge foreldrene tar vare på kyllingene når de klekkes. grå jako kyllinger har litt treg utvikling sammenlignet med andre papegøyer, det tar opptil tre måneder før de er selvstendige.

Grå jako kjennetegnes av den grå fjærdrakten og røde halen sin. Disse papegøyene kommuniserer med skrik og plystring, og er kjent for å etterligne lyder de hører. De kan etterligne ord som vi mennesker sier, eller lyder som feks meldingsvarsel fra mobilen.

Jako-papegøyer er populære kjæledyr fordi de er så smarte og sosiale. De knytter seg raskt til eieren sin og andre fugler eller dyr de bor sammen med. De kan lære seg ord, løse oppgaver, og lære forskjellen på ulike objekter og farger. Samtidig er de en utfordrende art å ha som kjæledyr. De lever i opptil 70 år, kan bli stersset av å være alene, og de krever mye oppmerksomhet og aktiviserting.

Grå jako er klassifisert som sterkt truet på IUCNs rødliste. Hovedtruslene er avskoging og ulovlig fangst. Arten er nå registrert i CITES Appendix I. Det betyr at all handel av grå jako er forbudt.

Blåøret glansstær

Blåøret glansstær (Lamprotornis chalybaeus) er en trekkfugl som lever i Nord- og Øst-Afrika. De liker seg best i åpne skogsområder med siv, tornbusker og akasietrær, og lever i store flokker som kan bestå av forskjellige fuglearter.

Blåøret glansstær er rundt 22cm lange og kjennetegnes av sin skinnende blågrønne farge og sine gule øyne. De er altetende og spiser for det meste insekter som definner på bakken, men kan også spise frukt, bær og frø. Denne fuglen kan man ofte se sitte på større husdyr. Da plukker de på og spiser parasitter som de større dyrene har på seg.

Hannene bygger reir i hull eller tresprekker, og hunnene velger en hann å hekke med. De legger opp til fem små blågrønne egg som klekker etter to uker. Kyllingene forlater reiret når de er tre uker gamle. Den blåørede glansstæren er ofte et offer for forskjellige gjøker som legger egg i reirene deres. Selv om de deler hekkeområder og kan leve i flokk med andre fuglearter så er blåøret glansstær veldig beskyttende og territoriale under hekking, og kan bli aggressive mot andre fuglearter.

Perlehøne

Perlehøne (Numida meleagris) er en hønseart som kommer fra de sentrale og sørlige delene av Afrika. Den har også blitt temmet i deler av Karibien, Australia og sørlige deler av Europa. Den trives i tørre og varme klimaer. I Afrika lever den på savanner, men også landbruksområder der mat er lett tilgjengelig. Perlehøner kjennetegnes av en gråsvart fjærdrakt som er dekket med hvite prikker, og ethode uten fjær. De har en hard, bein-lignende kam på toppen av hodet. Det er ingen forskjell i utseende mellom hannene og hunnene. Perlehønene er altetende fugler og hva de spiser varierer ut i fra sesongene – under hekkeperioden spiser de mest insekter og resten av året lever de av forskjellige planter.

Perlehøner er ikke gode til å fly, men de kan bevege seg raskt på bakken. De holder til i flokker på over 20 individer og hekker alltid om sommeren når det er varmest. Under hekkeperioden kan hanene bli veldig aggressive og det er ikke uvanlig at de slåss over hønene. Hønene legger opptil 12 egg om gangen og ruger på eggene i opptil en måned. Reiret er på bakken og er skjult godt . Sånn som andre høns har perlehøner ofte felles reir der de samler alle eggene sine. Hvis en flokk føler seg truet forsvarer de seg ved å opptre aggressivt.

Visste du at …
Perlehøner spiller en viktig rolle i skadedyrkontroll på Afrikanske landbruk fordi de spiser insektene som ødelegger avlingene.

Høne

Høner (Gallus gallus domesticus) ble opprinnelig temmet for ca. 8000 år siden i India da lokale befolkninger begynte å holde jungelhøns i fangenskap for å produsere egg og kjøtt. Etter dette spredde hønsehold seg til hele verden gjennom tusenvis av år, noe som har ført til avl av forskjellige raser og hønsetyper. Tamhønsen stammer fra jungelhøns som kommer fra fasanfamilien og er utbredt i store deler av Sørøst-Asia.

Hanene har ofte praktfulle farger i tillegg til en hanekam og hakelapper. Hønene har mindre hanekam og hakelapper, og er som oftest svakere i fargene. Tamhøns spiser det meste, både er frø, korn, insekter, frukt og grønt.

Høner lever som regel i små grupper der en hane er den dominante i flokken. En flokk med høns kan også forsvare seg ved å angripe et dyr som de ser på som en trussel. Hønene hekker ofte med den dominante hanen og legger deretter egg i reir som de deler med andre høner. De ruger på eggene i ca. tre uker før kyllingene klekker. Tamhøns lever vanligvis i 5-10 år.

Regnbuelori

Regnbuelorien (Trichoglossus moluccanus) er en liten og fargerik papegøye som er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. De foretrekker åpne skogsområder, men kan også holde til i urbane strøk der mat er lett tilgjengelig. De er rundt 26 cm lange og veier opptil 130 gram. De er lett gjenkjennelig med sine sterke farger; grønn, blå, rød og gul. Regnbuelorier spiser frukt, nektar, blomster og andre plantematerialer og er sjeldent nær bakken.

Regnebuelorier lever i flokker på opp til 50 fugler og flytter seg etter hvor maten er best tilgjengelig. De er kjent for å være høylytte når de kommuniserer med hverandre og kan lage store skader på områdene der de holder til. Regnbuelorier hekker opptil to ganger i året om forholdene tillater det, og lager redene sine i hull på trærne eller på toppen av palmetrær.  Det er bare hunnen som tar seg av eggene og kyllingene når de klekker. De er kjent for å være territoriale og kan angripe personer, andre fugler eller andre dyr som kommer for nærme.

Regbuelori er en art som er blitt ganske populær og vanlig som kjæledyr siden de er intelligente og sosiale. Hvis man ønsker å ha en regnbuelori som kjæledyr er det viktig å ta hensyn til at dette er en art som krever mye aktivisering og at de kan leve opptil 30 år.

Hjelmvaktel

Hjelmvaktel (Rollulus rouloul) tilhører fasanfamilien og lever i Myanmar, Thailand og Malayarkipelet (før kalt Malaysia) i Asia. Hjelmvaktler går vanligvis i grupper på 5-8 fugler, men kan også være opptil 15 fugler sammen.

Hjelmvaktler lever på bakken og bruker føttene til å sparke og grave i jorden etter frø, frukt og virvelløse dyr. Redet befinner seg på bakken og graves ut som en liten jordhule. Døde blader som ligger på bakken brukes som regel til å skjule og kamuflere redet med. Hunnen legger 5-6 egg om gangen som klekkes etter ca. 18-19 dager. Det er kun hunnen som ruger på eggene, men begge foreldrene mater og tar vare på kyllingene etter de har klekt.

Hanner og hunner har forskjellig utseende. Hannene har blå-lilla fjær og en stor rød fjærpryd/hanekam på hodet, mens hunnene har grønne fjær og ingen hanekam.

Hjelmvaktel er klassifisert som nær truet på IUCN sin rødliste.

Svarthetteparakitt

Svarthetteparakitt (Psephotellus dissimilis) er en liten papegøyeart som er utbredt nord i Australia. De lever i svært tørre områder og foretrekker savanner og åpne sletter. Svarthetteparakitter er rundt 25 cm lange og veier opptil 60 gram. Kjønnene har forskjellige farger. Hannen har svart hode med blå kropp og gule vinger, mens hunnen er lys grønn med grått hode. De holder seg nær bakken, og spiser mest frø, men også bær og grønt der det er tilgjengelig.

Svarthetteparakitt lever i små flokker som består av flere par og holder seg til samme område mesteparten av livet. De hekker mot slutten av regnsesongen, og er en av få arter som bygger redene sine i termitthauger. Eggene ruges på i tre uker, og kyllingene forlater redet når de er fem uker gamle.

Brunmusfugl

Brunmusfuglen (Colius striatus) er den største arten i musfugl-familien (Coliiformes). Den er vanlig i sentrale, østlige og sørlige deler i Afrika, og liker seg på savanner og i åpne skogsområder. Brunmusfugler spiser frukt, bær, frø og annet plantemateriale. De trives også i urbane områder der mat er lett tilgjengelig.

Brunmusfugler er brune i fargen og har en liten kam på hodet. Lengden fra nebb til hale er på rundt 35 cm.

Brunmusfuglen er en sosial fugleart som kan holde til å større flokker. De bruker plante- og dyremateriale til å bygge reir, og foreldrene ruger frem egg og tar vare på kyllingene med hjelp av andre fugler i samme flokk. Kyllingene forlater reiret etter tre uker og er selvstendige etter en måned.

Påfuglfasan

Påfuglfasan finnes kun i regnskogen på Filippinene. Den lever på bakken, både på flatmark og i ulendt terreng, fra havnivå til høyder opptil 800 moh. Påfuglfasaner liker tett vegetasjon i gamle skoger, og det er derfor vanlig at flere påfuglfasaner lever tettere sammen i gamle skoger med høye trær.

Hanner og hunner ser veldig forskjellige ut. Hannen har en metall-blå, grønn og svart fjærdrakt, mens hunnen har en mer nedtonet brunfarge.

Påfuglfasaner spiser frø, frukt, bær, knopper og små virvelløse dyr fra bakken.

Påfuglfasan er klassifisert som sårbar på IUCN sin rødliste. Hovedtruslene er at leveområdene ødelegges av hogst og gruvedrift, og at det jaktes på, fanges og selges påfuglfasaner.

Bydue