Visste du at...

Otere spiser mye fisk og de liker aller best at maten er fersk.

Det finnes otere i mesteparten av Norge, men flest lever på kysten fra Midt-Norge og nordover i landet.

Otere kommuniserer mye gjennom luktmarkeringer.

Otere regnes ikke som sosiale dyr og lever for det meste alene.

Oteren har ytterpels og underull. Hårene sitter veldig tett, de har hele 70 000 hår per cm2.
IKKE LENGER TRUET I NORGE
Europeisk oter klassifisert som nær truet i verden på IUCN sin rødliste. I Norge var oteren tidligere klassifisert som sårbar av Artsdatabanken, men i 2021 ble den flyttet til kategorien “ikke truet” på rødlista over truede arter. Grunner til at oteren tidligere var truet i Norge var at jaktpresset ble for stort. Oterene ble jaktet på for pelsen, for å beskytte fiskemuligheter og som en sport. I tillegg har vannforurensning og ødeleggelse av leveområdene truet oterne.

Miljøgifter som havnes i vannet konsentreres i fisk som oteren spiser. Dette gjør at oteren også får miljøgifter i kroppen.

Leveområdene ødelegges ved at elver gjøres om til kanaler, demninger bygges, trær og planter nær vannet fjernes og vannet fra våtområder fjernes.

Oterpels blir sett på som verdifull og den er derfor truet av ulovlig jakt.

Otere spiser fisk og trekker derfor mot garn og ruser hvor det er mange fisk. Otere kan sette seg fast i slikt fiskeutstyr og drukner hvis de ikke kommer seg løs.

Oteren ble totalfredet i Norge i 1982. Dette hjalp og antallet otere økte, men den var likevel på rødlista som sårbar frem til 2021. Selv om oter ikke lenger er truet i Norge må vi ta vare på den og leveområdene for at oteren ikke skal bli utrydningstruet på nytt.

Oterunger
Hanner og hunner er bare sammen i paringstiden, som normalt er på våren. Etter to måneders drektighetstid får oteren gjerne 2-3 unger i april-mai. Ungene er blinde ved fødselen og veier ca. 130 gram. De åpner øynene etter en måned og etter to måneder forlater hiet og begynner å svømme.
Hiet til oteren er i nærheten av vannet, ofte i en hule eller trerot. Åpningen ligger gjerne under vann så oteren kan komme seg inn i hiet uten å bli sett. Ungene lever sammen med moren i rundt ett år til de har lært seg å jakte og ta overleve på egen hånd.

Rovdyr
Europeiske otere er rovdyr. Jakten foregår i mørket hvis de lever inne i landet, og om dagen hvis de lever langs kysten. De jakter langs elvebredden på fisk, frosk og andre vanndyr, men det er småfisk som er den viktigste maten. Mindre fisk spiser de i vannet, da svømmer de gjerne på ryggen med fisken mellom potene, mens større byttedyr dras på land for å spises.
Lær mer om oteren
Klassifisering
Rike | Dyreriket | Animalia |
Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
Orden | Rovdyr | Carnivora |
Klasse | Pattedyr | Mammalia |
Familie | Mårdyr | Mustelidae |
Slekt | Otere | Lutra |
Art | Europeisk oter | Lutra lutra |
Flere arter otere
Det finnes 13 ulike arter oter. I Norge har vi den europeiske oteren (Lutra lutra).
- Fingeroter (Aonyx capensis)
- Kongofingeroter (Aonyx congicus)
- Gråoter (Amblonyx cinereus)
- Indiaoter (Lutrogale perspicillata)
- Europeisk oter (Lutra lutra)
- Sumatraoter (Lutra sumatrana)
- Flekkoter (Hydrictis maculicollis)
- Havoter (Enhydra lutris)
- Amerikaoter (Lontra canadensis)
- Langhaleoter (Lontra longicaudis)
- Sjøoter (Lontra felina)
- Sørlig elveoter (Lontra provocax)
- Kjempeoter (Pteronura brasiliensis)
Se en oversikt med bilder av alle oterartene her: