Løvetamarin
Løvetamarin er en liten ape fra regnskogen i Brasil. Navnet har den fått fra sin spesielle løvemanke rundt hodet.
LØVETAMARIN
Leontopithecus rosalia
Løvetamarinen har fått navnet sitt fra den karakterisktiske løvemanken rundt hodet. Ansiktet er mørkegrått og den myke pelsen har en rødgylden farge. Løvetamarinen er en type kloape, de har klør på hendene og føttene istedenfor negler. Klørne gjør det lettere for løvetamarinene å klatre i trær og holde seg fast til stammen og greiner. De kan til og med klatre nedover med hodet først.
Hendene, fingrene og klørne er lange og tynne, slik at den kan grave i bark og sprekker etter larver. Hoveddelen av kosten består av frukt, kvae og nektar. Løvetamariner leter etter mat på dagen og sover i hule trær om natten.
Visste du at...
Løvetamariner er små aper som vanligvis bare veier 400 – 800 gram. Hanner er litt større enn hunner.
Løvetamariner har territorer. De forsvarer området sitt med duftmarkeringer og bruker lyd til advarlser og trusler.
Det finnes flere arter i slekten løvetamariner. Gullhodeløvetamarin har også en gylden manke rundt hode, men pelsen på kroppen er svart.
Hendene og føttene har klør istedenfor negler. Det gjør det lettere å klatre i trær, til og med nedover med hodet først.
Utrydningstruet
Fra 1996 til 2003 var løvetamarinen var klassifisert som kritisk truet på IUCNs rødliste. Arten ble nesten utryddet og det var kun rundt 400 løvetamariner igjen. Heldigvis, med godt bevaringsarbeid gjennom mange år, økte antallet og det er nå ca. 3200 løvetamariner i naturen. Dette er blant annet på grunn av et vellykket reintroduksjonsprogram, som betyr at løvetamariner, fra blant annet dyreparker, ble satt ut i skogen i Brasil.
I dag er løvetamarin klassifisert som sterkt truet. Hovedtruslene er ødeleggelse og fragmentering av leveområdene, altså at skogen deles opp. I tillegg jaktes de på for den fine, gylne pelsen.
LES MER PÅ IUCN RED LIST
Regnskogen i Brasil hogges ned for å gjøre plass til tømmer, jordbruk og annen industri. Dermed forsvinner løvetamarinenes leveområder.
Det bygges også nye veier, noe som gjør at regnskogen deles opp. Dette gjør vanskelig for løvetamarinene å bevege seg fra et område til et annet og finne seg maker som de ikke er i slekt med.
På 1500-tallet startet mennesker som kom fra Europa å fange løvetamariner og solgte dem som kjæledyr. Dette gjorde at det var så lite som 200 løvetamariner i naturen på 1970-tallet.
Familiegrupper
Løvetamarinene lever sammen i familiegrupper på opptil 11 stykker, som består av en dominant hann og hunn, deres unger, og av og til andre slektninger. Det er bare det dominerende paret, altså de som bestemmer i gruppa, som får unger. Hunnen får normalt tvillinger.
Det er hannen som passer ungene etter fødselen. Han bærer ungene på ryggen og hunnen har ungene kun når de skal die (drikke meld). Resten av tiden må hun finne nok mat for å kunne produsere nok melk.
Unger fra tidligere kull hjelper til med å oppfostre unger som er født før de forlater flokken. Løvetamarinene i familiegruppen steller pelsen på hverandre, og de renser til og med tennene på hverandre. Dette styrker samholdet mellom dem.
Lær mer om løvetamarin
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Pattedyr | Mammalia |
| Klasse | Primater | Primates |
| Familie | Silkeaper | Callitrichidae |
| Slekt | Løvetamariner | Leontopithecus |
| Art | Løvetamarin | Leontopithecus rosalia |