Åpent hele året!

365 dager med opplevelser.

Se åpningstider og priser

Åpner igjen 1. april

Handlekurv
Lavlandstapir
Jungelen

Lavlandstapir

Tapiren har et utseende som er veldig annerledes enn andre dyr. Det er vanskelig å si hva tapiren likner på, men tapiren er faktisk nært beslektet med hesten.

Nese for mat

Lavlandstapiren er mørk brun til svart med en kort halestump. Den har korte og sterke bein med tre tær på bakbeina og fire tær på forbeina. Den har en svart man som går fra hodet bakover mot ryggen. Nesen er lang og bevegelig og kan brukes som en snabel til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som den spiser.

Tapirer lever helst alene og er aktive om natten og tidlig morgen når det er kjølig. De kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer. Er tapirer sinte lager de en snøftelyd og stamper med beina i bakken.  Hannen og hunnen møtes som regel bare i forbindelse med paring. Hunnen går drektig i litt over et år og føder en unge. Når ungen blir født har den lyse striper i pelsen som kamuflerer den i regnskogen. Stripene forsvinner etter hvert som ungen vokser. Tapirer er fullvoksne når de er ca 18 måneder gamle.

Svømme, løpe, dykke

Lavlandstapirer lever i regnskogen Sør-Amerika og liker å holde seg i nærheten av vann. Selv om det ikke ser ut som tapirene er tilpasset vann, er de veldig gode til å svømme og dykke. Tapirer kan holde pusten i 2-3 minutter og få dermed lett tak i vannplanter som de spiser. Tapirunger kan svømme allerede et par dager etter de er født.

Tapirer er også gode til å løpe og klatre.  Den uvanlige kroppsform gjør at tapiren lett kommer seg fram i den tropiske regnskogen. Den tramper opp stier som ligner på tunneler gjennom den tette undervegetasjonen. Vanligvis bruker tapiren sine allerede opptrampede stier, men hvis den blir angrepet av et rovdyr flykter den rett inn det tetteste krattet, slik at rovdyret ikke klarer å følge etter. Tapiren kan også rømme ned i vannet hvis den blir skremt.

Utrydningstruet

Lavlandstapir er i kategorien sårbar på IUCNs rødliste.

Hovedtruslene er:

  • Mennesker som jakter ulovlig på tapiren for skinnet og kjøttet
  • Ødeleggelse av leveområder,
  • Påkjørsler
  • Konkurransen med husdyr om ressurser som mat og plass.

 

Les mer på IUCN

 

Tapirene i Dyreparken er med i et bevaringsprogram i verdens dyreparker. Lær mer om hvordan bevaringsprogrammene fungerer her.

Visste du at ...

Tapirens lange, bevegelige nese brukes til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som den spiser.

Lavlandstapir

Tapiren kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer.

Tapirer kalles «skogens gartnere» fordi de sprer frø med avføringen sin. De har en viktig rolle i økosystemene.

Lær mer

Art Tapirus terrestris
Engelsk South American Tapir/Lowland Tapir
Utbredelse Sør-Amerika
Leveområde Regnskog
Levealder 25-30 år
Vekt 150-250 kg
Føde Vannplanter, løv, knopper, greiner og frukt
Drektighetstid 390-410 dager
Antall unger 1
Status Sårbar (IUCN Red List)

 

Rike Dyreriket Animalia
Rekke Ryggstrengdyr Chordata
Klasse Pattedyr Mammalia
Orden Upartåede hovdyr Perissodactyla
Familie Tapirfamilien Tapiridae
Slekt Tapirer Tapirus
Art Lavlandstapir Tapirus terrestris

Det finnes fem arter tapir:

  1. Lavlandstapir (Tapirus terrestris)
  2. Bairdtapir (Tapirus bairdii)
  3. Skaberakktapir/Malaysisk tapir (Tapirus indicus)
  4. Dvergtapir (Tapirus kabomani)
  5. Andestapir (Tapirus pinchaque)

 

Bilde: Skaberakktapir/Malaysisk tapir (Tapirus indicus)

Tapirene kalles «skogens gartnere» og har en viktig rolle i økosystemene de er en del av. Kostholdet består blant annet av frukt, og ved å spise frukt ett sted for så å bevege seg til et annet sted mens frukten fordøyes, sprer tapirene frøene med avføringen sin. Dette bidrar til at plantenes gener i større grad beveger seg mellom forskjellige naturtyper.

 

 

Andre opplevelser

I Dyreparken finnes det en rekke opplevelser. Det er så mange at det kan være vanskelig å få med seg alle.