Lavlandstapir
Nese for mat
Lavlandstapiren er mørk brun til svart med en kort halestump. Den har korte og sterke bein med tre tær på bakbeina og fire tær på forbeina. Den har en svart man som går fra hodet bakover mot ryggen. Nesen er lang og bevegelig og kan brukes som en snabel til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som den spiser.
Tapirer lever helst alene og er aktive om natten og tidlig morgen når det er kjølig. De kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer. Er tapirer sinte lager de en snøftelyd og stamper med beina i bakken. Hannen og hunnen møtes som regel bare i forbindelse med paring. Hunnen går drektig i litt over et år og føder en unge. Når ungen blir født har den lyse striper i pelsen som kamuflerer den i regnskogen. Stripene forsvinner etter hvert som ungen vokser. Tapirer er fullvoksne når de er ca 18 måneder gamle.
Svømme, løpe, dykke
Lavlandstapirer lever i regnskogen Sør-Amerika og liker å holde seg i nærheten av vann. Selv om det ikke ser ut som tapirene er tilpasset vann, er de veldig gode til å svømme og dykke. Tapirer kan holde pusten i 2-3 minutter og få dermed lett tak i vannplanter som de spiser. Tapirunger kan svømme allerede et par dager etter de er født.
Tapirer er også gode til å løpe og klatre. Den uvanlige kroppsform gjør at tapiren lett kommer seg fram i den tropiske regnskogen. Den tramper opp stier som ligner på tunneler gjennom den tette undervegetasjonen. Vanligvis bruker tapiren sine allerede opptrampede stier, men hvis den blir angrepet av et rovdyr flykter den rett inn det tetteste krattet, slik at rovdyret ikke klarer å følge etter. Tapiren kan også rømme ned i vannet hvis den blir skremt.
Utrydningstruet
Lavlandstapir er i kategorien sårbar på IUCNs rødliste.
Hovedtruslene er:
- Mennesker som jakter ulovlig på tapiren for skinnet og kjøttet
- Ødeleggelse av leveområder,
- Påkjørsler
- Konkurransen med husdyr om ressurser som mat og plass.
Tapirene i Dyreparken er med i et bevaringsprogram i verdens dyreparker. Lær mer om hvordan bevaringsprogrammene fungerer her.
Visste du at ...
Tapirens lange, bevegelige nese brukes til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som den spiser.
Tapiren kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer.
Tapirer kalles «skogens gartnere» fordi de sprer frø med avføringen sin. De har en viktig rolle i økosystemene.
Lær mer
Fakta
| Art | Tapirus terrestris |
| Engelsk | South American Tapir/Lowland Tapir |
| Utbredelse | Sør-Amerika |
| Leveområde | Regnskog |
| Levealder | 25-30 år |
| Vekt | 150-250 kg |
| Føde | Vannplanter, løv, knopper, greiner og frukt |
| Drektighetstid | 390-410 dager |
| Antall unger | 1 |
| Status | Sårbar (IUCN Red List) |
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Orden | Upartåede hovdyr | Perissodactyla |
| Familie | Tapirfamilien | Tapiridae |
| Slekt | Tapirer | Tapirus |
| Art | Lavlandstapir | Tapirus terrestris |
Ikke bare en tapir
Det finnes fem arter tapir:
- Lavlandstapir (Tapirus terrestris)
- Bairdtapir (Tapirus bairdii)
- Skaberakktapir/Malaysisk tapir (Tapirus indicus)
- Dvergtapir (Tapirus kabomani)
- Andestapir (Tapirus pinchaque)
Bilde: Skaberakktapir/Malaysisk tapir (Tapirus indicus)
Skogens gartnere
Tapirene kalles «skogens gartnere» og har en viktig rolle i økosystemene de er en del av. Kostholdet består blant annet av frukt, og ved å spise frukt ett sted for så å bevege seg til et annet sted mens frukten fordøyes, sprer tapirene frøene med avføringen sin. Dette bidrar til at plantenes gener i større grad beveger seg mellom forskjellige naturtyper.
Andre opplevelser
Flodsvin
Flodsvin, også kalt kapybara, er verdens største gnager og kommer fra Sør-Amerika Flodsvinet er en slektning av marsvinet, men er mye større.
Esel
Esler holdes som husdyr over hele verden, og er mye brukt til frakting av varer over lange distanser. Eslene i Dyreparken kan du se i Barnas Afrika og i Kardemomme by.
Dyrepresentasjon: Edderkoppape
Kom på dyrepresentasjon av edderkoppape og lær mer om disse underlige apene som bruker både armer, bein og hale når de slenger seg fra tre til tre.
