Surikat
Surikat er et lite rovdyr i mungofamilien som lever sør i Afrika. De er mestere i å grave og står alltid på vakt.
Surikat
Suricata suricatta
Surikatene er sosiale dyr som lever sammen i grupper på opptil 30 dyr. Hver flokk består gjerne av to-tre familier, og hver familie består av et par foreldre og deres barn. Hunnene er dominante, noe som betyr at det er de som bestemmer. og er ofte større enn hannene.
Det er mange som liker å spise surikater, spesielt store fugler, slanger og til og med aper. Når surikatene leter etter mat er det alltid minst en surikat i flokken som står vakt. Vakten står oppreist på bakbeina på et høyt sted, for eksempel på små hauger, steiner eller i busker, og speider etter farer.
Visste du at...
Surikater er rovdyr. De bruker den gode luktesansen sin til å finne mat og spiser for det meste insekter, men kan også ta små dyr, egg og litt planteføde.
Surikater kan drepe og spise giftige slanger og skorpioner uten å bli skadet. De er immune mot giften.
Rundt øynene har surikatene mørke ringer som absorberer solstrålene og gjør at de ikke blir blendet. Det virker som en slags solbrille slik at de ser godt i sterkt sollys.
På magen er pelsen tynn og huden mørk. Dette hjelper med å kontrollere kroppstemperaturen. Hvis surikaten er kald ligger den på ryggen og varmes av sola, og hvis den er varm kan den legge magen på kalde steiner for å avkjøle seg.
Ganger under bakken
Surikater er graveeksperter. De lever i gangsystemer under bakken og kroppen er tilpasset å grave og oppholde seg under jorda. Kroppen er lang og slank med en lang hale som brukes til støtte når de står på to bein. Surikatene har korte forbein med veldig lange og sterke klør som brukes til å grave og finne mat med. De kan stå bredt med bakbeina slik at sanden som skal graves bort kan kastes bakover og ut mellom beina. De har en spesiell membran (tynn hud mellom øyet og øyelokket) som beskytter øynene mot sand, og de kan lukke ørene når de graver for ikke å få sand i dem.
Kommunikasjon
Surikatene har over 10 forskjellige lyder som de bruker til å kommunisere med hverandre. De har blant annet et høyt varselsrop som vakten bruker når den vil at de andre i gruppa skal gå ned i gangene. De vil da rømme ned i spesielle huller som er større enn de andre gangene, lagd for å ha plass til mange surikater på en gang. Området er fult av slike hull og surikaten vil finne det nærmeste.
De har ulike varselrop på ulike farer. Kommer det en fugl lager vakten en lyd, men kommer det en slange lages det en annen varsellyd. På den måten vet surikatene om de skal passe seg for noe over dem i lufta eller på bakken.
Hunnen går drektig i 11 uker, og føder 2-5 unger. Fødselen skjer ned i gangsystemet i den varme og våte sesongen (august-november og januar-mars).
Surikatunger veier 25-36 gram ved fødselen, og åpner øynene etter ca. to uker.
Surikatene hjelper hverandre å ta vare på ungene. Når moren leter etter mat slik at hun får laget nok melk til ungene, vil andre hunner og hanner ta seg av og beskytte ungene.
Lær mer om surikater
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Rovdyr | Carnivora |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Familie | Mungoer | Herpestidae |
| Slekt | Surikater | Suicata |
| Art | Surikat | Suricata suricatta |
Føder under bakken
Fødselen skjer i den varme og våte sesongen, august-november og januar-mars. Drektighetstiden er 11 uker, og hunnen føder 2-5 unger nede i gangsystemet. Ungene veier 25-36 g ved fødselen, og åpner øynene etter ca. to uker. Moren ammer ungene til de er 7-9 uker før de avvennes. De blir kjønnsmodne ved ett års alderen.
Mer om gangsystemene
Gangsystemene er i gjennomsnitt ca. 5 m i diameter og har 15 innganger. De består av tunneler og rom på flere nivåer, noen på 1,5 meters dyp. De dype tunnelene holder en konstant komfortabel temperatur om det er varmt eller kaldt utenfor. Området til en gruppe kan bestå av opp til fem slike gangsystemer. Grupper som holder til i mer steinete områder lever i sprekker mellom steinene. Surikaten kan bevege seg opp til 6 km i løpet av en dag og bruke flere gangsystemer til å sove i. Inngangen til hulen markeres med avføring og et sekret fra kjertler under halen.
Barnepassere
Surikatene hjelper hverandre å ta vare på ungene. Moren må bruke tid på å lete etter mat slik at hun får nok melk til ungene, og da vil andre hunner og hanner ta seg av og beskytte ungene imens.
Mungoer
Mungoer (engelsk: Mongooses) er en familie med som inneholder flere arter av små rovdyr. Mungoene er pattedyr og som sagt små i størrelsen (fra 200 gram til ca 5 kg). De har relativt langt fjes og lang kropp, hale og korte bein. Slik som surikaten har også andre mungoer små avrundede ører. Noen mungoarter har striper i pelsen, ingen har prikker.
IUCN Red List
Surikater er ikke utrydningstruet. Antallet surikater i naturen regnes som stabilt og de lever sør i Afrika i Namibia, Sør-Afrika, Botswana og Angola. De lever i flere reservater og hadde ifølge forrige statusoppdatering ingen store trusler.