Steppesebra
STEPPESEBRA
Equus quagga
Steppesebraen lever på savanner og gressområder i Afrika. De kan bevege seg i høyder opp til hele 4400 meter over havet. Det som begrenser sebraens utbredelse er tilgangen på vann. Sebraer må nemlig drikke hver dag og er dermed avhengige av å ha en vannkilde i nærheten.
Sebraer er planteetere og spiser for det meste gress, men også litt blader og skudd. En sebra kan bruke 20 timer hver dag på å spise. For å ha god nok tilgang på mat og vann vandrer sebraflokker store avstander hvert år. Både sebraer, gnuer og antiloper gjør denne årlige vandringen, bedre kjent som «The Great migration».
Visste du at...
Et sebraføll klarer å stå oppreist 10-15 minutter etter det er født.
Sebraer trenger mye gress og kan derfor bruke opp mot 20 timer på å spise hver dag.
Sebraer må også drikke hver dag. Tilgang på vann er derfor viktig for en sebraflokk.
Viktig vandringsrute i trøbbel
Steppesebraer er nær truet på IUCN sin rødliste. Antallet i naturen synker.
Hovedtruslene for sebraer er jakt, oppstykking av leveområder, hindringer i vandringsruten og økende konkurranse om mat med husdyr.
Hvert år følger sebraflokker en vandringsrute sammen med gnu og antiloper. Dette er kjent som «The Great Migration». Utbygging av jordruk, gårder, veier og hoteller gjør at det oppstår hindringer i vandringsruten som dyrene følger for å skaffe seg mat.
Sebraen ble nesten utryddet på slutten av 1800-tallet av jakt og konkurranse med husdyr. I dag jaktes den fortsatt for kjøttet og for det unike skinnet.
Utbygging av jordruk, gårder, veier og hoteller gjør at det oppstår hindringer i vandringsruten som dyrene følger for å skaffe seg mat.
Økende konkurranse med husdyr om mat og plass gjør det vanskeligere for sebraene å overleve. Leveområdene trues av utbygging og jordbruk, demninger og annen menneskelig aktivitet.
Striper
Alle sebraer har sitt eget unike mønster. Det er flere teorier for hvorfor sebraer har striper. Stripene kan gjøre det lettere for sebraene å kjenne hverandre igjen, kombinasjonene av stripemønster og bevegelse i flokken kan forvirre rovdyr som jakter på dem og stripene kan virke kamuflerende slik at det er lettere å gjemme seg. Det er også en teori om at stripene kan bidra til regulering av kroppstemperaturen og virke som en naturlig solkrem.
Det har i tillegg vist seg at stripene beskytter mot tsetse fluer fordi mønsteret gjør det vanskelig for fluene å lande. Dette er bra for sebraen fordi tsetse fluer suger blod og overfører med det sykdommer mellom ulike dyr.
Steppesebraer lever sammen i flokker som består av en beskyttende hingst, flere hopper og deres avkom. Størrelsen på flokken varierer ut ifra hvor stor tilgangen på mat er.
Hunnene ønsker å holde seg nær en hingst som høyt rangert og flink til holde andre hanner unna for å få mest mulig tid til å spise. Hingstene konkurrer også om å gjøre hoppene drektige.
Det fødes flest føll under regntiden, som i Øst-Afrika er i perioden fra oktober til mars. Sebrahopper går drektige i rett over et år og føder ett føll om gangen.
Siden sebra er et byttedyr for rovdyrene på savannen er det viktig at nyfødte føll kommer seg raskt på beina. Føllet klarer å stå oppreist bare 10-15 minutter etter fødselen, og en time etter det er født går og løper det omkring.
Som andre hestedyr er sebraer gode til å løpe. Sebraer har lange bein og kan komme opp i en fart på 55 km/t
Lær mer om sebraen
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Upartåede hovdyr | Parissodactyla |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Familie | Hestefamilien | Equidae |
| Slekt | Hestedyr | Equus |
| Art | Steppesebra | Equus quagga |
Sebraen går drektig i 12-13 måneder.
Etter 12-13 måneder er hoppa klar for å føde. Hun forlater da flokken for å gjemme seg for rovdyr mens hun føder. Når føllet blir født veier det som regel rett over 30 kg, og bare minutter etter at det er født kan det stå oppreist og følge moren tilbake til flokken. Etter en uke begynner føllet å gresse. Føllet drikker melk av moren til det er 7-11 måneder og forlater flokken når det er 1-3 år gammelt. Det er rangordning i flokken og føllet får rang etter morens rang. Føllet er veldig utsatt for rovdyr, 50 % av føllene blir tatt av rovdyr det første året.
Gode til å løpe
Som andre hestedyr er sebraer gode til å løpe. Sebraer har lange bein og kan komme opp i en fart på 55 km/t. Dette er viktig for å kunne komme seg vekk fra rovdyrene på savannen, som for eksempel løver, leoparder, afrikanske villhunder og hyener.
Den store vandringen og Mara Naboisho
Hvert år følger sebraflokker en vandringsrute sammen med gnu og antiloper. Dette er kjent som «The Great Migration». Utbygging av jordruk, gårder, veier og hoteller gjør at det oppstår hindringer i vandringsruten som dyrene følger for å skaffe seg mat.
Dyreparken sitt hjerteprosjekt Mara Nabiosho jobber for å bevare områdene i vandringsruten som ligger utenfor nasjonalparker.
Tre arter sebra
Det finnes tre ulike arter sebra:
- Steppesebra (Equus quagga)
- Fjellsebra (Equus zebra)
- Grevy’s zebra (Equus grevyi)