Jerv
Jerven er veldig flink til å klatre i trær og er veldig sterk. Den kan dra med seg byttedyr som veier tre ganger mer enn seg selv.
JERV
Gulo gulo
Jerv kan minne om en liten bjørn, men dette sterke rovdyret tilhører mårdyrfamilien. Det betyr at jerven er i nærmere slekt med otere enn med bjørner. Jerver lever alene, og er normalt bare sammen i paringstiden som er på våren/sommeren. De lager seg et hi blant røtter og steiner, men er aktive hele året. Jerver er mest aktiv om natten og kan bevege seg lange strekninger på opptil 50 km på et døgn.
Visste du at...
Jerver har veldig god luktesans og kommuniserer med hverandre gjennom lukt. De kan også lage lyd, som fresing og knurring.
Jerver er gode til å klatre. De har store poter med skarpe klør og korte, muskuløse bein.
Jerven har stinkkjertler som den kan sende ut en stråle med stinkvæske fra hvis den blir truet.
Ungene til jerven kalles for jervevalper. Valpene fødes vanligvis i februar eller mars.
Store, brede poter gjør at jerven ikke synker så lett ned i snøen. Potene er naturlige truger.
Jerv er et mårdyr. Den er i mårfamilien sammen med blant annet oter og grevling.
Utrydningstruet
Jerv er klassifisert som sterkt truet i Norge. Det er for få reproduserende individer i landet, som betyr at det ikke finnes mange nok jerver som får valper. I Norge er det beregnet å være rundt 350 voksne jerver, og det ble registrert 61 jervekull i Norge i 2024.
Hovedtrusselen for jerver er jakt, både lovlig og ulovlig. I tillegg påvirkes jerven negativt av menneskelig aktivitet og forstyrrelser i leveområdene. Les mer på:
Selv om arten er fredet i Norge gis det fellingstillatelse på dyr som gjør skade på sau og rein og jervene i Norge reguleres årlig av lisensjakt.
Noen jerver utsettes også for ulovlig jakt.
Jerven påvirkes negativt av menneskelig aktivitet og forstyrrelser som skjer der den lever.
Paring og fødsel
Jerver parer på våren/sommeren og får som regel 2-3 unger i februar/mars året etter i hiet hun har gravd ut.. Det som er spesielt er at de befruktede eggene ikke starter å utvikle seg i livmoren med en gang. Det kan gå opptil 6 måneder før eggene starter utviklingen. Selve utviklingen tar faktisk kun 30-40 dager. På denne måten kan ungene fødes på en tid på året der tilgangen på mat er god i lang tid etter fødselen.
Ungene veier 90-100 gram ved fødselen og dier i åtte-ti uker. I slutten av mai begynner de å bevege seg rundt og i november veier ungene omtrent like mye som moren.
Spiser det meste
Det latinske navnet til jerven er Gulo gulo, og gulo betyr storspiser. Jerver er normalt ikke kresne i matveien og spiser det de kommer over, blant annet kadavre. Kjeven er veldig sterk og kan knuse frossent kjøtt og bein. I tillegg til å spise kadavre tar jerven rein, hare, mus, fugler og egg.
Jerven er veldig utholdende og den løper etter byttet selv på løs snø. De store brede potene virker som truger og gjør at de ikke synker så lett ned i snøen. Jerven kan også dra med seg hele eller deler av et stort byttedyr i flere kilometer for å så spise det eller lagre restene til senere. Å lagre rester av byttedyr gjør at jerven har nok å spise i perioder det er vanskelig å finne nok byttedyr. Et slikt matlager kan brukes i opptil et halvt år av en jervhunn med unger.
Lær mer om jerv
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Rovdyr | Carnivora |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Familie | Mårdyr | Mustelidae |
| Slekt | Jerver | Gulo |
| Art | Jerv | Gulo gulo |
Utsatt for jakt
Jerven i Norge har gjennom historien vært utsatt for jakt. Før hadde et jerveskinn stor verdi og helt fra 1700- og 1800 tallet til 1973 var det var skuddpremie på jerv. Det gikk så langt som at jerven ble funksjonelt utryddet i Sør-Norge, som betyr at det var så få jerver igjen at arten ikke lenger hadde en funksjon i økosystemet. Dette skjedde på 1960-tallet. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge og i 1982 ble arten totalfredet i hele Norge.
Fredet i Norge - Bernkonvensjonen
«Bernkonvensjonen verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder» – Miljødirektoratet
Bernkonvensjonen har i stor grad påvirket forvaltningen av rovdyr i Norge siden den ikke tillater vanlig jakt av rovdyrene våre, inkludert jerv.
Les mer om Bernkonvensjonen på miljødirektoratet.no
Jerveteller
På rovdata.no kan man følge med på hvor mange kull med jervevalper som registreres i Norge.