Fijibåndiguan
Fijibåndiguan er en utrydningstruet øgle som kun lever på Fiji og Tonga. Den er en god klatrer og tilbringer tiden sin i trærne.
FIJIBÅNDIGUAN
Brachylophus fasciatus
Fijibåndiguanen er en øgle i iguanfamilien som kun finnes på et par øyer på Fiji og Tonga. Fijibåndiguanen stammer fra Fiji og man tror kanskje at mennesker tok den med til Tonga for noen hundre år siden. Siden fijibåndiguanen lever så isolert har det gjort at den er blitt svært unik i forhold til andre iguanarter og er også veldig tilpasset å leve på de øyene som den gjør. Dette har gjort den svært sårbar til forstyrrelser utenfra. Fijibandiguanen er i dag regnet som sterkt truet hovedsakelig på grunn av katter og rotter som mennesker har tatt med seg til øyene. I tillegg er det en trussel at skogen ødelegges fordi fijibåndiguaner er veldig avhengig av trær for å overleve.
Visste du at ...
Navnet båndiguan kommer fra de hvite eller blå stripene til hannen. Hunnen er helt grønn uten striper.
Fijibåndiguaner lever i trær. De har lange klør til å klatre med og holder balansen med den lange halen sin.
Hanner beskytter treet de er i. Hunner får som regel lov til å være i treet, mens andre hanner blir jaget vekk.
Utrydningstruet
Fijibåndiguan er sterkt truet på IUCN sin rødliste. Hovedtruslene er at fremmede arter, spesielt katter og rotter, er tatt med til Fiji og Tonga og at skogen ødelegges.
Svartrotte og katter er dyrearter som er blitt tatt med til Fiji og Tonga av mennesker. Disse dyrene jakter på fijibåndiguanen og er en stor trussel.
Brenning av skog er noe som skjer ofte er en av hovedtruslene til fijibåndiguaner. Hvis skogen fortsetter å forsvinne vil fijibåndiguanen utryddes lokalt på flere områder de neste 40 årene.
Leveområdene ødelegges også av at områdene for hus og andre bygninger utvides, turisme krever nye veier og bygg, jordbruk, plantasjer og tømmerhogst.
Fremmede arter er dyr som blir introdusert til et nytt område, altså de hører ikke til området naturlig. De blir tatt med til nye steder av mennesker enten med vilje eller f.eks. som blindpassasjerer på båter, i pakker som sendes, på planter eller i mat.
Lever i trær
Fijibåndiguanen lever oppe i trærne og kommer sjeldent ned på bakken. De spiser, sover, gjemmer seg og soler seg oppe i trærne. De lange klørne på både fram- og bakbeina brukes til å klatre med, mens den lange halen hjelper med å holde balansen. Fijibåndiguaner spiser det meste av insekter, blader og frukt som de finner oppe i trærne.
Den grønne fargen på kroppen fungerer som kamuflasje mellom de grønne bladene i trærne. Hanner er ofte svært territoriale ovenfor det treet de befinner seg. De syns ofte det er greit at hunner er seg i samme tre, men andre hanner som kommer for nærme jages bort. Hvis en hunn har klatret opp i et treet og hannen skal imponere henne, løfter han hodet opp og ned mens han flikker tunga frem og tilbake.
Fijibåndiguanen er aktiv om dagen. Mellom jakt og måltider ligger de på greiner og soler seg.
Når fijibåndiguaner soler seg gjør de huden sin mørkere. Den mørkere fargen kan absorbere mer av solstrålene og kroppen varmes dermed opp raskere.
Hunnen graver et avlangt hull i bakken som fungerer som rede. Etter eggene er lagt dekker hun dem med jord og blader før hun klatrer opp i trærne igjen. Ungene må klare seg selv når de klekkes.