Javalangur
Javalangur er en ape med lang hale som kan lever i Indonesia. De kan ha svart eller oransje pels, og spiser for det meste blader.
JAVALANGUR
Trachypithecus auratus
Langur betyr å ha en lang hale på hindu. Halen til javalangurene er lengre enn kroppen og brukes til balanse og støtte når de hopper mellom greiner og trær. Bakbeina er mye lengre enn frembeina, noe som gjør det mulig å ta store hopp. Javalangurene har også lange, store føtter.
Javalanguren lever i Indonesia, hovedsakelig på øyene Java og Bali. Her finnes de i skog som ligger helt nede på stranda og helt opp i høyder på 3500 moh. Javalangurene er hovedsakelig aktive om dagen og holder seg oppe i trærne.
Visste du at...
Langur betyr å ha lang hale på hindu. Javalangurene sin hale er lengre enn kroppen.
Det finnes to ulike fargevarianter av javalanguren; svart og oransje.
Javalangurene har alarmrop for mennesker som de ser på som en trussel.
Javalangurene spiser for det meste blader. Kroppen har tilpasset seg å kunne fordøye cellulose.
Utrydningstruet
Javalanguren er sårbar på IUCNs rødliste.
Hovedtrusselen er ødeleggelse av leveområdene. Ulovlig jakt truer også langurene. De jaktes på for mat og fordi noen kulturer tror at kjøttet kan kurere sykdommer. I tillegg fanges og selges langurer ulovlig som kjæledyr.
Skogen hogges for at mennesker skal ha plass til å bygge hus og drive jordbruk. Over 45 % av javalangurenes leveområder har forsvunnet på øya Java.
Ulovlig jakt truer også langurene. De jaktes på for mat og fordi noen kulturer tror at kjøttet kan kurere sykdommer.
Langurer trues av ulovlig handel. De fanges og selges ulovlig som kjæledyr til ulike deler av verden.
Oransje eller svart
Det finnes to ulike fargevarianter av javalangur; svart og oransje. Den vanligste varianten er blank svart med noen brunere områder. Da er også ansiktshuden, håndflater og fotsåler svarte. Den mer sjeldne varianten er dyp oransje med gul mage, bein og ører, og et lyst eller fregnete ansikt. Pelsen er relativt lang og fluffy, og håret rundt ansiktet står opp og fremover.
Hvilken farge languren har på pelsen har ingen sammenheng med kjønn. Både hanner og hunner kan være oransje eller svarte.
Spiser masse blader
Javalangurene tilhører bladapene og spiser hovedsakelig blader og blomster, men kan også spise noe frukt og insektlarver. I blader er det et stoffs om kalles cellulose. Det er cellulose som gjør at planter er stive og stilken kan stå oppreist, men det gjør også at cellulose er vanskelig å fordøye for magen og mennesker klarer ikke fordøye cellulose.
Siden javalangurer nesten bare spiser blader har kroppen tilpasninger for å kunne fordøye cellulosen som er i bladene; spyttkjertlene er store, magesekken er inndelt i flere avdelinger og tarmene er fylt av bakterier som hjelper å bryte ned cellulosen. Bladene gir dem både næring og vann, så derfor er de sjeldent nede på bakken.
Lær mer om Javalangur
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Primater | Primates |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Familie | Dyreaper | Cercopithecidae |
| Slekt | Lutunger | Trachypithecus |
| Art | Javalangur | Trachypithecus auratus |
Lever i grupper
Javalangurer lever i grupper på 5-23 aper. Gjennomsnittsstørrelsen på en gruppe er 8 stk. En gruppe består som regel av en hann, flere hunner og deres unger, men det hender at det finnes to hanner i samme gruppe. Hanner danner noen ganger hanngrupper.
Får en unge en gang i året
Javalngurhunner er kjønnsmodne når de er 3-4 år og får en unge en gang i året. Javalangurer får unge når som helst på året. Drektighetstiden er 6-6,5 måneder. Ungen er helt oransje med lys hud i ansiktet. Hunnene i gruppa samarbeider om å ta seg av alle ungene i gruppa. Ungen er sammen med moren til den er ett år. Hanner forlater gruppen og danner hanngrupper frem til de danner sin egen flokk.