Lavlandstapir
Tapiren har et spesielt utseende. Det er vanskelig å si hva den likner på, men tapiren er faktisk nært beslektet med hest og neshorn.
LAVLANDSTAPIR
Tapirus terrestris
Lavlandstapiren er mørkebrun til svart med en kort halestump. Den har ganske korte, men sterke bein med tre tær på bakbeina og fire tær på forbeina. Fra hodet bakover mot ryggen går det en svart man. Nesen er lang og bevegelig og kan brukes som en snabel til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som den spiser.
Visste du at...
Den lange, bevegelige nese brukes til å gripe fatt i blader, skudd og greiner som spises.
Tapiren kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer.
Tapirer kalles «skogens gartnere» fordi de sprer frø med avføringen sin. De har en viktig rolle i økosystemene.
Tapirer er gode til å svømme og dykke, de kan holde pusten i 2-3 minutter.
Utrydningstruet
Lavlandstapir er i kategorien sårbar på IUCNs rødliste. Arten er utrydningstruet på grunn av ulovlig jakt, påkjørsler og tap av leveområder. Den største av disse er at regnskogen hogges ned slik at leveområdene ødelegges. Skogen de lever i blir oppdelt av for eksempel veier som fører til at mange tapirer blir påkjørt og dør. I tillegg drivers det ulovlig jakt på tapirer og de må konkurrere med husdyr om mat og plass.
Det drives ulovlig jakt på tapirer av mennesker som ønsker å bruke og selge kjøttet. Dette problemet blir ekstra stort fordi tar veldig lang tid før antall tapirer øker igjen i et område hvor mange skytes.
Den største av disse er tap av leveområdet. Når regnskogen hugges ned mister tapiren mye av krattet og skogen som den trenger for å kune gjemme seg fra rovdyr og den blir dermed mer utsatt.
Det er også et problem at områdene taprier lever i blir oppdelt av for eksempel veier. Mange tapirer blir påkjørt og dør når de prøver å krysse veiene for å komme seg over til skogen på andre siden.
Utenfor reservater må tapirene konkurrere med husdyr om mat og plass (ressurser). Derfor hender det ofte at de jaktes på av mennesker og jages av hunder som passer på husdyrene.
Tapirer bæsjer helst i vann. De gjør dette for å unngå at rovdyr skal kunne lukte avføringen og finne ut av hvor de har vært og er.
Tapirer er for det meste aktive om natten og tidlig morgen når det er kjølig. Hannen og hunnen møtes når de skal pare, men lever ellers helst alene.
Hunnen går drektig i litt over et år og føder en unge. Når ungen blir født har den lyse striper i pelsen som kamuflerer den i regnskogen. Stripene forsvinner etter hvert som ungen vokser. Tapirer er fullvoksne når de er ca 18 måneder gamle.
Tapirene kommuniserer med plystrelyder og duftmarkeringer. Hvis en tapir blir sint lager den en snøftelyd og stamper med beina i bakken.
Lær mer om lavlandstapir
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Upartåede hovdyr | Perissodactyla |
| Klasse | Pattedyr | Mammalia |
| Familie | Tapirfamilien | Tapiridae |
| Slekt | Tapirer | Tapirus |
| Art | Lavlandstapir | Tapirus terrestris |
Fire arter tapir
Det finnes fire arter tapir:
Lavlandstapir (Tapirus terrestris)
Bairdtapir (Tapirus bairdii)
Skaberakktapir/Malaysisk tapir (Tapirus indicus)
Fjelltapir (Tapirus pinchaque)
Skogens gartnere
Tapirene kalles «skogens gartnere» og har en viktig rolle i økosystemene de er en del av. Kostholdet består blant annet av frukt, og ved å spise frukt ett sted for så å bevege seg til et annet sted mens frukten fordøyes, sprer tapirene frøene med avføringen sin. Dette bidrar til at plantenes gener i større grad beveger seg mellom forskjellige naturtyper.