Rødpanda

Mange forbinder panda med de sorte og hvite kjempepandaene. Men den typen panda som du kan se i Dyreparken er mye mindre og er rødbrun, den kalles rødpanda eller liten panda. Rødpandaen kommer fra Himalya.

Rødpandaen er et rovdyr, men i motsetning til de fleste andre rovdyr spiser den for det meste planter, og den er spesielt glad i bambus.

I vill tilstand spiser pandaer mye bambus. Bambus vokser det mye av i Himalaya, men ikke i Kristiansand. Vi kan jo ikke dra til Kina hver gang vi skal hente mat til pandaen vår, derfor har vi plantet bambus i Dyreparken. Her vokser det veldig godt.

Når du er på besøk i Dyreparken, og kommer til pandainnhegningen, lønner det seg å kikke opp i trærne. Du får sjelden se pandaen nede på bakken, fordi den liker seg best oppe i trærne. Den er god til å klatre. Når den skal ned fra et tre klatrer den ofte med forbeina og hodet først, så lett som bare det

Rødpandaen er utryddingstruet, og det betyr at det ikke er så mange pandaer igjen i verden. 

Rødpandaen har en rødbrun pels med hvite områder på kinnene, ørekanten og snuten. Beina er svarte. Halen er lang og buskete med lyse ringer, og har ingen gripeevne. Hodet er rundt med store, stående ører. Den har lange dekkhår over kroppen, og underpelsen er tett og ullen. Rødpandaen er en god klatrer, den har klør på føttene som delvis kan trekkes inn og hvite hår på undersiden av føttene som gir den godt feste i trærne.

Rødpandaen lever alene, og er bare sammen med andre pandaer når den skal pare seg. Paringstiden er tidlig på vinteren, og ungene fødes i juni-juli. Etter en drektighetstid på fire måneder føder hun opp til fire blinde unger. Ungene fødes i et reir oppe i trærne eller i et hult tre foret med blader, pinner og gress. Etter tre uker begynner ungene å åpne øynene. Ungene blir hos moren i opp til et år, og blir kjønnsmodne når de er rundt 18 måneder.

Den røde pandaen tilbringer det meste av tiden i trærne hvor den hviler på greinene. Den er veldig god til å klatre. Når den klatrer bruker den halen som en balansestang. Den røde pandaen har en ekstra finger, en spesialisert håndleddsknokkel, som brukes som en ekstra tommel. Denne gjør det lettere å gripe rundt bambusstråene. Når den skal lete etter mat beveger den seg ned på bakken. Når den skal ned fra et tre klatrer den ofte med forbeina og hodet først. Den røde pandaen bruker sine lange værhår til å finne mat når det er mørkt. Rødpandaen er et rovdyr, men i motsetning til de fleste rovdyr spiser den hovedsakelige planter, for det meste bambus. Bambus er energifattig føde, så rødpandaen må spise store mengder for å få nok næring.

Aktivitetsnivået varierer med årstiden. Om vinteren liker pandaen å sove i sola for å holde varmen. Når den sover krøller den seg sammen som en katt med halen over hodet eller den sitter med hodet hengende ned mellom frambeina.  

Rødpandaen er klassifisert som sterkt truet på IUCNs rødliste. Hovedtruslene til arten er ødeleggelse av leveområdene, jakt for pels og ulovlig handel.

Rødpanda

Utbredelse
Himalaya (Bhutan, Kina, India, Tibet, Laos, Myanmar og Nepal)
Levested
Temperert skog i høylandet (1800-4000 moh)
Vekt
3-6 kg
Kroppslengde
51-64 cm
Halelengde
28-49 cm
Levealder
8-10 år
Antall unger
1-4
Føde
Bambus, gress, røtter, blomster, frø, frukt, egg, gnagere og fugler
Rødliste status
Sterkt truet
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Carnivora (Rovdyr)
Familie
Ailuridae (Gyldne pandaer)
Slekt
Ailurus
Art
Ailurus fulgens
Engelsk navn
Red Panda
Trenger du hjelp?