Orangutang på Sørlandets sykehus

– På klinikken i Dyreparken har vi ikke CT-scanner, og derfor var det behov for å gjøre dette et annet sted. Vi har behandlet Nony for problemer med halsposen over en lang periode, og vi er usikre på om problemet sitter i bihulene og om det er forandringer på lungene. Nå som hun er scannet, vil vi få mer detaljert kunnskap om sykdomsbildet , og kan behandle henne deretter, forteller veterinær Rolf-Arne Ølberg i Dyreparken.

Det er ikke uvanlig for orangutanger å få kroniske problemer med halsposen og respirasjonssystemet, både orangutanger i naturen så vel som i dyreparker. Nå er hele overkroppen til den 60 kilo tunge hunnen scannet, og Dyreparken venter på svar fra undersøkelsen.

Den snart 40 år gamle orangutangen ble transportert i ambulanse av prehospitale tjenester og tatt hånd om av ansatte på Sørlandet sykehus som alle arbeidet frivillig og på fritiden sin.

– Vi er veldig takknemlige for innsatsen og muligheten til å gjøre dette hos Sørlandet sykehus, og spesielt fordi alle ansatte har stilt opp på sin fritid til å gjennomføre dette. Det setter vi stor pris på, avslutter veterinæren.

Nony kom fra Köln Zoo til Dyreparken i Kristiansand i 2009. Orangutangene i Dyreparken er del av et bevaringsprogram i den europeiske dyreparkforeningen European Association of Zoos and Aquaria (EAZA), hvor målet er å ha en sunn bestand av orangutanger som en reserve for fremtiden.

Om orangutang:

Orangutangene lever i regnskogen på øyene Sumatra og Borneo sørøst i Asia. I motsetning til de andre menneskeapene, som lever i flokk, lever orangutanger alene. De oppholder seg for det meste oppe i trærne. Orangutanger både spiser og sover i trekronene og har derfor fått navnet orangutang som kommer fra språket malay og betyr ”mannen fra skogen”.

Ved å dra blader og greiner sammen bygger orangutangen et reir som den sover i om natten, men som også brukes til å føde i. Hunnen føder vanligvis én unge etter å ha gått drektig i 8-9 måneder. Ungen henger fast på moren når hun klatrer rundt i trekronene, og de vil holde sammen til ungen er omtrent åtte år. Orangutangene har en veldig sen utvikling sammenlignet med mange andre dyr. En orangutangunge er avhengig av moren den første tiden, slik som menneskebabyer er. Moren får ofte en ny unge før den eldste ungen har forlatt henne.

Orangutangen lever alene, men møter iblant andre orangutanger når de spiser frukt. Unge hunner kan holde sammen i noen få dager, og hanner og hunner møtes for å pare.

Kinnputer, ikke hengeører

Hannorangutangen har store, brede kinnputer som blir større med alderen, et langt skjegg, og en hengende halspose. Det er halsposen som gjør det mulig for orangutangen å lage brølene sine. Hannorangutangen har lange hår på armene, og når armene er utstrakte henger hårene ned som en kappe. De lange hårene og kinnputene gjør at han ser større ut enn han virkelig er. Hannorangutanger liker nemlig bedre å vise frem størrelsen og styrken sin, istedenfor å slåss med hverandre. Det er sjeldent hanner møtes, men hvis de gjør det stirrer de aggressivt på hverandre, går rundt hverandre,og rister på greiner helt til en av dem gir seg. Veldig sjeldent ender det i en slåsskamp.

Hannen markerer området sitt med dype rop som kan høres 1 km unna. Brølene advarer hanner i nærheten om å holde seg unna. Hunner i brunst oppsøker hannen og hannen har tilgang til alle hunnene som kommer inn i hans område.

Kritisk truet

Det har vært en kraftig nedgang i antall orangutanger de siste årene. Alle tre artene står nå i fare for å bli utryddet. Borneoorangutang er kritisk truet på IUCN sin rødliste. Hogst av regnskogen for å lage palmeoljeplantasjer og skogbranner er de største problemene. I tillegg fanges unger og selges som kjæledyr.

Fakta om orangutang

• Art: Pongo pygmaeus
• Engelsk: Bornean orangutan
• Utbredelse: Borneo
• Leveområde: skog
• Føde: frukt, blader, honning, små dyr og egg
• Drektighetstid: 8-9 måneder
• Antall unger: 1
• Rødlistestatus: kritisk truet