Røvervise

Vi lister oss så stilt på tå
når vi skal ut og røve.
Vi røver bare det vi må,
og det som vi behøver.
Nå ligger mørket over land;
i byen sover alle mann.
Da drar vi avgårde med sekker og spann,
både Kasper og Jesper og Jonatan.

Og kommer vi til baker’ns hus,
vi røver ikke mye:
– litt brød og kaker og litt brus,
og så litt drops for bryet.
Så hender det at Jonatan
vil ha en pepperkakemann;
men ellers så tar vi så lite vi kan,
både Kasper og Jesper og Jonatan.
(Ja, Jonatan han skal bestandig ha noe å bite i.)

Hos slakter’r tar vi servelat
og biff når vi behøver;
og så litt flesk til løvemat,
for det er godt for løver.
Litt oksestek kan og gå an,
og så litt pølser dann og vann:
Men ellers så tar vi så lite vi kan,
både Kasper og Jesper og Jonatan.
( Ja, det gjør vi. Men litt må en jo ha for å kunne leve.)

Og blir det kaldt, så må vi ha
litt klær å ha på kroppen.
En vinterfrakk er god å ha,
og så en hatt på toppen.
Vi vet om en butikk med klær,
og alt vi trenger, finnes der.
Men ellers så tar vi så lite vi kan,
både Kasper og Jesper og Jonatan.
( Jeg kunne forresten trenge et nytt skjerf !)

Og når vi så har sekken full
og litt av hvert i spannet,
vi tar med oss litt sølv og gull,
og rusler ut på landet.
Da er vi sultne alle mann,
og deilig mat vi gjør i stand.
Men ellers så gjør vi så lite vi kan,
både Kasper og Jesper og Jonatan.
( Ja, det gjør vi det !)

(Tekst/mel.: Thorbjørn Egner. Kilde: Boken «Folk og røvere i Kardemomme by», Thorbjørn Egner, 1955, 1980).