Smaragdboa

På dagen er ikke smaragdboaen veldig aktiv og henger som regel kveilet over en gren. På natten jakter de. De oppdager byttedyrene ved hjelp av varme reseptorer på skjellene langs munnen, og som andre slanger bruker den også tungen til å fange opp kjemiske luktsignaler.  Halen blir  brukt til å ankre seg fast i en gren, og når byttet er nær nok skyter den frem, eller slipper seg ned og biter fast.

Boaer er ikke giftige, men kveler bytte ved å kveile kroppen rundt og klemme til. Smaragdboaen jakter på fugler, små pattedyr og krypdyr. 

Smaragdboaen lever i regnskog i Sør-Amerika. Det engelske navnet er emerald tree boa, og som navnet tilsier bruker den meste parten av tiden oppe i trærne. Den grønne fargen gir god kamuflasje. Den eneste grunnen til å ta turen ned fra grenene er for å sole seg litt på bakken.

Slanger spiller en viktig rolle i økosystemet. De hindrer at populasjoner av små pattedyr, spesielt smågnagere, blir for store. Smaragdboa er også et byttedyr for ørn.

Smaragdboaen lever alene og kommer kun sammen for parring. 6-7 måneder etter parring føder hunnen 5-15 levende unger. Når de blir født er ungene mellom 40-50 cm lange og veier 20-50 g. De er røde, oransje eller gule frem til de er ca et år, da får de den vakre grønne fargen.

Smaragdboaen er ikke truet i naturen i dag, men på grunn av tap av leveområdet og at de fanges og selges som kjæledyr, regner man med at de står i fare for å bli truet for utryddelse. De er populære på grunn av farge og utseende, men de er kjent for å være relativt aggressive og egner seg dårlig som kjæledyr.