Fjellrev

Tilpasset kulde og hardt vær

Fjellreven kalles også polarrev. Den har en liten kompakt kropp, beina og ørene er korte. Dette er en tilpasning for at reven skal kunne holde på kroppsvarmen. Det meste av varmen forsvinner nemlig gjennom ørene og beina. Hele kroppen bortsett fra nesa er kledd i tykk pels. Selv med 30 og 40 minus grader går ikke fjellreven i dvale. I stedet trekker den sørover, under tregrensen eller nærmere kysten når det blir veldig kaldt. I tillegg til en veldig tykk pels, har fjellreven evnen til å lagre fett. Med et godt fettlager kan fjellreven klare seg uten mat i flere uker. Fjellreven er med andre ord godt tilpasset hardt vær og lite mat.

Mye mat = mange fjellrevunger

Fjellrevene parer i mars-april. Etter 7-8 uker fødes ungene i et hi som er gravd ut. Hiene brukes om igjen år etter år. Ungene er blinde og tynne i pelsen når de blir født. Når ungene er blitt 3-4 uker gamle starter de å utforske verden utenfor hiet, og når de er 10-12 uker tar de seg lange vandreturer. Antall unger som fødes og vokser opp avhenger av tilgangen på mat. Mange smågnagere betyr store kull med fjellrevunger, mens få smågnagere betyr få eller ingen fjellrevunger. De ungene som vokser opp forlater hiet på høsten for å finne seg sitt eget område, hi og make.

Sterkt truet i Norge

Fjellreven er klassifisert som sterkt truet på norsk rødliste for arter. Hovedtrusselen for fjellrevene i Norge er at det er få igjen som i tillegg er spredt utover så store områder at ikke alle møter på og kan pare med hverandre. Andre trusler er år med dårlig tilgang på smågnagere og at rødreven sprer seg.

Få smågnagere betyr mindre tilgang på mat, som igjen fører til at fjellreven får færre unger. Dette er først og fremst en trussel for fjellreven som lever i høyfjellet og er avhengig av lemen som matkilde. Fjellrevene som lever nær kysten har mer stabil tilgang på mat.

Rødreven konkurrer med fjellreven om byttedyr og hi. De kan også jakte og drepe fjellrever, og overføre sykdommer. Med klimaendringene er den økende utbredelsen av rødrev blitt et større og større problem.

Les mer på norsk rødliste for arter

Fjellreven har forskjellig farge på pelsen om vinteren og sommeren. Vinterpelsen er hvit eller blå og sommerpelsen er mer brun/mørk grå.

Fjellreven går ikke i dvale selv om det blir så kaldt som 30-40 minus grader, og den kan tåle temperaturer på minus -80 °C.

Fjellreven ble fredet i Norge i 1930. For noen hundre år siden var det mest sannsynlig mer enn 10 000 fjellrever i landet, mens arten i dag er sterkt truet på norsk rødliste.

Art	Vulpes lagopus
Engelsk	Arctic Fox
Utbredelse	Arktiske strøk i Europa, Asia og Amerika
Utbredelse i Norge	I hovedsak to fjellområder i Sør-Norge (Finse/Hardangervidda og Snøhetta/Dovrefjell), og tre fjellområder på grensen mot Sverige
Leveområde	Fjellet, skog og tundra
Føde	Smågnagere, egg, fugl, bær og åtsler
Vekt	2,5 – 5,0 kg
Levealder	5-12 år
Drektighetstid	7-8 uker
Antall unger	4-16 (avhengig av tilgang på byttedyr/smågnagere)
Status	Livskraftig (IUCN Red List), Sterkt truet (Norsk rødliste)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Rovdyr	Carnivora
Familie	Hundefamilien	Canidae
Slekt	Reveslekten	Vulpes
Art	Fjellrev	Vulpes lagopus

Fjellrever spiser for det meste smågnagere. Derfor ser man en klar sammenheng mellom antall smågnagere og antall fjellrevunger som fødes og vokser opp. Når det er det vi kaller «smågnagerår» er det stor tilgang på smågnagere, altså masse mat. I et smågnagerår vil det fødes og vokser det opp store kull med fjellrevunger, mens det i år med få smågnagere fødes få eller ingen fjellrevunger.

Fjellrev kan deles inn i to typer:

lemenøkotypen
kystøkotypen

Lemen er den viktigste matkilden for fjellrevene som lever i høyfjellet og tundraen i nord, og det er derfor denne typen fjellrev kalles for «lemenøkotypen. Kystøkotypen er de fjellrevene som er en del av økosystemet langs kysten. Smågnagere (hovedsakelig lemen) påvirker antall fjellrevunger som fødes av lemenøkotypen, mens kystøkotype-fjellrevene har mer stabil mattilgang og derfor er det ikke så stor variasjon i antall unger som fødes fra år til år.

Fjellrev (Vulpes lagopus) og rødrev (Vulpes vulpes) er begge i reveslekten (Vulpes) som også kalles ekte rever. Fjellreven er omtrent bare halvparten så stor som rødreven, og rødreven er faktisk en av fjellrevens predatorer (det betyr at rødrev jakter, dreper og spiser fjellrev i de områdene begge finnes). I tillegg er rødreven en stor konkurrent når det kommer til mat og områder til hi.

Rødreven er blitt en større trussel for fjellrevbestanden på grunn av klimaendringene. Fjellreven er tilpasset et hardt klima og perioder med lite mat, mens rødreven ikke har samme tilpasning til ekstreme vintre. Men med mildere vintre/varmere klima har rødreven flyttet mer og mer inn på leveområdene til fjellreven.

Fjellreven er sterkt truet i Norge (Norsk rødliste for truede arter 2021). Tidligere var den klassifisert som kritisk truet, og i 2000 var det bare 40-60 voksne fjellrever igjen i Skandinavia. Derfor ble det opprettet et avlsprogram for fjellreven. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i oppdrag fra miljødirektoratet å sette opp en avlsstasjon i høyfjellet, avle frem fjellrever som så blir satt ut i naturen når de nesten er helt voksne. Det ble også satt ut flere fôrautomater i fjellet for å sikre god mattilgang. Avlsprogrammet har styrket den norske fjellrevbestanden.

Les mer om avlsprogrammet for fjellrev HER

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Artsdatabanken

WWF Norge

IUCN