Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt, som spilles mandager til lørdager til og med 1. august, blir mottatt med stående ovasjoner. Fædrelandsvennens anmelder, som sier han har savnet humor og munterhet i tidligere forestillinger, er begeistret for at humoren – og ikke minst voksenhumoren – er tilbake. Blant annet i borgermesterens skikkelse, som vil gjøre «Kjuttenviken great again».

«Fascinerende både for unge og gamle», skriver Emil Otto Syvertsen i sin anmeldelse, og refererer til sitt seks år gamle barnebarn som han siterer slik: «Jeg skvatt ordentlig da det tok fyr på vannet».

«Det er et imponerende show som foregår i Dyreparken denne sommeren» konkluderer anmelderen. Han kaller det massivt, og utdyper:

«Storslåtte scenebilder, imponerende pyro-effekter, et veltrimmet ensemble og massiv lyd gjør Sabeltann-forestillingen til gedigen familieunderholdning».

«Og jeg var glad jeg hadde gutten på fanget da det flammet og lynte som verst sånn omtrent etter to tredels tid i showet» legger han til.

Anmelder Syvertsen trekker fram ensemblet, godt koreograferte dansescener og ikke minst flere av skuespillerne som han mener gjør en fremragende jobb. For eksempel Janne Formoe som gestalter tante Bassas skikkelse, «hun er både myndig og handlekraftig», mener han. Årets forestilling har forresten en ny Pinky, nemlig Sebastian Sjåstad Overå, som spiller godt på lag med litt mer erfarne Mathea Pedersen Kilane som Sunniva (hun på tredje året). Fædrelandsvennens anmelder lot seg begeistre av de to som «et nydelig lite par», som han kaller det, og mener at de begge, både i artikulasjon og bevegelse, allerede er dyktige skuespillere.

Anmelderens 6 år gamle konsulent fortalte for øvrig sin anmelder-bestefar etter forestillingens slutt at han ville komme igjen neste år.

Det er et godt tegn. Og neste sommer er det 30-årsjubileum. Vi bare nevner det...

Terningkast 5 i Dagbladet
Anmelder Fredrik Wandrup i Dagbladet er ikke mindre imponert, og triller terningen til en femmer. Også han lar seg begeistre av de mange "in-jokes", han mener det som utspiller seg på scenen er både "eksplosivt og fengende":

"I den første timen av stykket har man (...) valgt å erstatte det eksplosive med et mer nøkternt drama. Men så dukker spøkelset til Grusomme Gabriel opp av bølgene, og dermed trykkes det på detonatorene. Flammer og eksplosjoner sender hetebølger opp langs benkeradene, og hele skogen synes å stå i brann foran publikums forbløffede øyme".

Wandrup konkluderer:

"Sommer etter sommer lar man seg imponere av den fabelaktige utescenen i Dyreparken, der seiskuta "Den Sorte Dame" kommer glidende gjennom natta. Det er både vakkert og overveldende. Barna gisper av spenning. de vet at de har store begivenheter i vente".

 

X