Slik var Thorbjørn Egners liv

Thorbjørn Egner er en av Norges aller største barnebokforfattere, eventyrkreatører og forfattere - gjennom alle tider.

Thorbjørn Egner ble født på Kampen i Oslo 12.12.1912 klokken 12. "Det siste påstod i alle fall mine foreldre, så da er det nok sant", skrev han i sin selvbiografi. 

Egner er nok mest kjent for å ha skapt historiene om Kardemomme by, Karius og Baktus og Hakkebakkeskogen. Bøkene hans er utgitt i flere land og skuespillene hans er blitt - og blir fortsatt - oppsatt på scener over store deler av verden.

Våren 1989 la Thorbjørn Egner ned grunnsteinen til Kardemomme by i Dyreparken, men dessverre opplevde han aldri å se byen helt ferdig. Thorbjørn Egner døde julaften 1990, 78 år gammel. Sommeren 1991 ble Kardemomme by åpnet.

Allsidig kunstner

Thorbjørn Egner var utdannet tegner og arbeidet noen år som reklametegner og dekorasjonsmaler. Samtidig begynte han å skrive for barn. Blant de første barnebøkene var fortellingene om Ola-Ola og Jumbo som dro ut i verden. Senere ble Karius og Baktus og Musikantene kommer til byen laget som hørespill i lørdagsbarnetimen.

Thorbjørn Egner var en allsidig kunstner. Hanjobbet både som grafiker, scenograf, dramatiker, visekomponist og forfatter. Han illustrerte som oftest sine egne bøker. Mest kjent er han nok likevel for å ha skapt Folk og røvere i Kardemomme by.

Egner skrev også lesebøker for gunnskolen og utga dokumentarbøkene Gamle hus i Vågå og Gamle hus i Rauland. Han gjendiktet også A.A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans.

Bøkene om Karius og Baktus, Hakkebakkeskogen og Kardemomme by er utgitt i flere land, og skuespillene blir oppført på teatre rundt om i hele verden. Karius og Baktus er i tillegg foreviget gjennom Ivo Caprinos dukkefilm, og i Dyreparken er Kardemomme by bygget i full målestokk. 

Fra bondeslekt

Egner-navnet kommer fra Sørum på Romerike. Thorbjørns far var bondegutt fra den sørligste av Egner-gårdene, hvor familien forruten gårdsbruket også hadde en liten landhandel. Faren flyttet til Oslo, stiftet familie og startet selv butikk i første etasje i leiegården i Normannsgaten der de bodde. Her vokste Thorbjørn opp, i en leiegård på Kampen i et strøk med spennende bakgårder der det var både bakeri, stall og vognskjul.

"I vognskjulet var det god plass, der laget vi barna teater og sirkusforestillinger for store og små i nabolaget, og vi hadde veldig mye moro" forteller han i sin selvbiografi "Thorbjørn Egner - et selvportrett".

Hjemme var det mye musikk om kveldene. Faren og en eldre bror spilte fiolin, mens Thorbjørn og en søster spilte piano. Thorbjørn Egner lærte også tidlig å bli glad i litteratur. For sine første selvtjente kroner kjøpte han som 16-åring, på avbetaling, yndlingsforfatteren Herman Wildenveys samlede dikte i tre røde skinnbind.

Laget revy som 19-åring

Allerede som 19-åring laget han en lokal sommerrevy, sammen med gode venner. Revyen som ble framført ved Blylaget brygge på Nesodden, samlet 2000 mennesker på premieren.

Etter middelsskolen gikk han to år på Statens kunst- og håndverksskole. I 6-7 år arbeidet han som dekorasjonsmaler i Høydahl Ohmes reklamebyrå, der han blant annet laget vindusutstillinger. På fritiden skrev han for barn. I 1939-40 laget han hver uke en fast barneside i Illustrert Familieblad, "Truls og Kari", om to barn som reiste rundt i Europa.

Like før krigen, i 1939, kom hans første barnebok. I samarbeid med Sigurd Winsnes, hans sjef i Høydahl Ohme og forfatter av tegneserien Nils og Blåmann, ble "Barneboken 1940" utgitt. I årene etter fortsatte de med to bøker til i samme serie, "Den nye barneboka" og "Småfolk".

Satset på egen hånd

"Da krigen kom, sluttet jeg i reklamebyrået og ble hjemmeværende forfatter og tegner på heltid". "Det ble bøker for barn som kom til å bli min store lyst og glede", forteller Thorbjørn Egner i sin biografi. Han var gift med Annie og hadde allerede to barn da han bestemte seg for å satse på egen hånd.

I årene som fulgte kom bøker på rekke og rad: * 1942: Ola-Ola som alle dyra var så glad i. * 1943: Gamle hus i Vågå. * 1943-45: Flere bøker, hefter, billedbøker og fem malerbøker om Malermester Klattiklatt. * 1945: Gamle hus i Rauland". De første etterkrigsårene ble "en rik og hektisk tid", som han selv formulerer det. "Jeg var med på nesten alt", skriver han i sin biografi.

Julehefter og Barnetimen

Høsten 1945 var han to måneder i København og laget litografier, han var med og stiftet Visens venner og Kunst i skolen. I to år var han formann i Tegnerforbundet, og han var redaktør for Unge Kunstneres Samfunds seriøse julehefte Juleglede. Gjennom dette arbeidet stiftet han kjennskap og kontakter med mange av datidens mest betydningsfulle kunstnere, blant annet Johan Borgen, Alf Prøysen, Tarjei Vesaas og Inger Hagerup, som alle bidro med stoff til juleheftet. Flere av de kunstnerkollegene han kom i kontakt med gjennom denne redaktørgjerningen kom han til å få stor glede av å samarbeide med senere i livet.

Under oppholdet i København og senere ved flere besøk i Danmark fikk Thorbjørn Egner et ekstra godt forhold til vårt naboland. Han skriver "Jeg mener selv at jeg har lært meget av det danske lynne. Det tror jeg kommer tydelig fram blant annet i Kardemomme by og ikke minst hos politimester Bastian og fru Bastian".

Det skjedde også noe annet i de første årene etter krigen, noe som for alvor skulle komme til å stake ut Thorbjørn Egners videre livskurs; Barneprogrammene i radio. Her var han med fra første stund, her fikk han laget sine første hørespill og her ble han kjent for et virkelig stort publikum. I Barnetimen hadde han også "Malerklubben" hvor lytterne kunne sende inn sine tegninger.

I Barnetimen for de minste ble "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen" til, og ikke minst "Folk og røvere i Kardemomme by". Først som opplesing i radio, deretter som bøker og teateroppsetninger.

Familien

Thorbjørn Egner fremholdt alltid den gode støtte og oppmuntring han fikk fra sin nærmeste familie, fra kona Annie og deres fire barn. "Egentlig burde det på flere av mine arbeider stått Av Thorbjørn Egner og familie", skriver han i sin biografi.

Sommeren 1950 leide familien et sommerhus på Gismerøya i Mandal. Her kom Thorbjørn Egner i kontakt med en spennende kystkultur, som han senere har illustrert og gjenfortalt fra. Bestefaren til familien som leide ut sommerhuset, en 80 år gammel tidligere los, hadde Thorbjørn Egner mange spennende samtaler med. Og han skrev ned alt som ble fortalt. Han fikk høre om mange ulike personer fra seilskutetiden i Mandal, blant annet om spillemannen Bandini. (Dette navnet kjenner vi igjen fra Kardemomme by, nemlig dyrehandleren Bandini).

Sommerhuset ble flittig benyttet, og senere fikk han bygget sine egne hytter på øya. Hyttene utenfor Mandal er fortsatt i familien Egners eie.

Lesebøker i skolen

Thorbjørn Egners store prosjekt kom til å bli et leseverk for grunnskolen. Gjennom 25 år arbeidet han med lesebøker for gunnskolen. Han var ustanselig på jakt etter de beste historier og forfattere som kunne passe for de ulike klassetrinnene. I tillegg til de innsamlede og redigerte verker bidro han selvsagt også som historieforteller og illustratør. Det ble i alt 16 bind.

Men da siste bind av leseverket kom ut, i 1972, skjedde det en dramatisk forandring i skoleverket. I Mønsterplanen samme år ble lesebøker helt "sjaltet ut", som Egner selv uttrykker det i sin skuffelse. Lesebøker nevnes ikke med et ord i listen over læremidler, og selv om enkelte lærere i grunnskolen fortsatt sverget til de gode, gamle lesebøkene, ble dette året på mange måter et veiskille for leseopplæringen i norsk skole - og ikke minst for Thorbjørn Egners livsverk.

Men selvsagt var ikke Thorbjørn Egners innflytelse over barnelesing borte med lesebøkene. Hans egne barnebøker er blitt klassikere i ethvert norsk hjem. Barnebøkene om Kardemomme by, Karius og Baktus og Hakkebakkeskogen utkommer i stadig nye opplag, de er utkommet i over 20 land fra USA til Kina og skuespillene er oppført i langt over 100 teatre verden over. Karius og Baktus er i tillegg foreviget gjennom Ivo Caprinos dukkefilm.

Thorbjørn Egner er også kjent for å ha oversatt A.A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans til norsk.

22. april 1990 la han ned grunnsteinen til sin egen eventyrby i Dyreparken. Kardemomme by ble bygget i full målestokk, med 33 hus, og stod ferdig i 1991. Dessverre opplevde Thorbjørn Egner aldri å se Kardemomme by helt ferdig. Han døde julaften 1990, 78 år gammel.

Les mer om Thorbjørn Egners produksjoner

Trenger du hjelp?