Mandarinand

Mandarinand hannen sies å ha de fineste fargene av alle vannfugler. I hekketiden har han flerfarget hengende nakkefjær, oransje ”skjegg”, et par med oransje ”seilfjær” som reises over bakdelen, og et stort hvitt parti rundt øynene. Hunnen har en mer anonym brunspraglete fjærdrakt. Størstedelen av tiden likner hannen mer på hunnen.

Mandarinender lever i par hele livet. Mandarinender hekker i hule trær i tette skogsområder i nærheten av vann, myrer eller dammer. Kort tid etter klekking flyr moren ned på bakken og roper på andungene som hopper fra redet. Mandarinanden har skarpe klør for å kunne klatre i trærne. Halen er lang og bred, og virker som en bremse for å sakte ned anden før den lander i trærne.

Mandarinender spiser i trærne, på bakken eller ved å duppe i vannet, for det meste om kvelden og morgenen. Om dagen hviler de i trær eller på bakken. Den asiatiske populasjonen migrerer og overvintrer i lavlandet i Øst-Kina og Sør-Japan.

I Kina gis mandariender som bryllupsgave. Siden fuglene lever sammen hele livet er de et symbol på trofasthet.

Vannfuglen har flere tilpasninger til livet i vann. Den har svømmeføtter med svømmehud mellom tærne så de kan svømme hurtig. For at den ikke skal bli våt i vannet er fjærene vannavstøtende og den har et underlagsfett som også virker vannavstøtende. Den steller nøye med fjærdrakten sin for å holde fjærene vanntette. En kjertel på fuglen skiller ut en vannavstøtende olje som fuglen sprer rundt på kroppen. Nebbet til vannfuglen er bredt, flatt med tagger ytterst og brukes til filtrering av vannet og til å klippe av plantedeler. Halsen er lang så den kan spise under vann.