Alle husdyr stammer opprinnelig fra viltlevende dyrearter.
Det er avlet frem raser med spesielle egenskaper tilpasset ulike bruksformål. Eksempler på egenskaper er stor melkeproduksjon, stor ullproduksjon, sterke dyr, dyr med god kjøttkvalitet og tillitsfulle dyr.
Behovet og mulighetene for hold av ulike husdyr har endret seg og dette har gjort at noen raser har forsvunnet og andre raser er blitt avlet fram. I løpet av 1900-tallet har landbruket gjennomgått store endringer. Kravet til effektivitet og nye driftsmetoder har skapt behov for nye raser.
Det ble etter hvert svært få dyr igjen av de gamle husdyrrasene. Det var bare noen få bønder som fortsatte å holde de gamle rasene. Det er startet bevaringstiltak på disse rasene for å ta vare på rasevariasjonene innenfor arten.
De gamle norske husdyrrasene er en del av den norske kulturarven.
Mer å lære om Jærhøne:
Jærhøna er en liten høne. Kammen er enkel og står rett opp hos hanen og svakt til siden hos høna. Normalt er hanen hvit med noen fjær som er grå eller gulbrune ytterst. Fjærdrakten til høna forekommer i to fargevarianter; gulbrun og brungul.
Jærhøna stammer fra den norske landhønstypen, og er vår eneste norske hønerase.
Avlen på jærhøna startet på Jæren på begynnelsen av 1900-tallet. De utenlandske rasene utkonkurrerte de gamle norske landhønsene, og de forsvant nesten helt. Det ble derfor opprettet en kontrollstasjon som samlet inn rugeegg fra landhøns.
Rasen stammer fra bare et par, og dette har ført til at rasen har høy innavlsgrad.
Jærhøna er en aktiv fugl som er god til å finne mat når den går fritt og som er god til å fly.
Det er mulig å se hvilket kjønn det er på kyllingene når de er bare en dag gammel på fargemønsteret på dundrakten.
Jærhøna brukes i eggproduksjon og produserer 160–200 egg i året. Jærhøna har store egg i forhold til kroppsvekta og skallkvaliteten er god. Eggene er hvite. Jærhøna ruger veldig sjelden.
I dag er jærhøna en truet rase. Det drives bevaringsarbeid for rasen av rasefjærforbundet, genbanken og hobbyoppdrettere.