Alle husdyr stammer opprinnelig fra viltlevende dyrearter.
Det er avlet frem raser med spesielle egenskaper tilpasset ulike bruksformål. Eksempler på egenskaper er stor melkeproduksjon, stor ullproduksjon, sterke dyr, dyr med god kjøttkvalitet og tillitsfulle dyr.
Behovet og mulighetene for hold av ulike husdyr har endret seg og dette har gjort at noen raser har forsvunnet og andre raser er blitt avlet fram. I løpet av 1900-tallet har landbruket gjennomgått store endringer. Kravet til effektivitet og nye driftsmetoder har skapt behov for nye raser.
Det ble etter hvert svært få dyr igjen av de gamle husdyrrasene. Det var bare noen få bønder som fortsatte å holde de gamle rasene. Det er startet bevaringstiltak på disse rasene for å ta vare på rasevariasjonene innenfor arten.
De gamle norske husdyrrasene er en del av den norske kulturarven.
Mer å lære om Vestlandsk fjordfe:
Vestlandsk fjordfe har store variasjoner i farge, størrelse og hornanlegg.
På slutten av 1800-tallet var det mange lokale feraser på Vestlandet, hver fjord hadde sin lokale rase med særegne kjennetegn. Men det var problemer med innavl i de små avlspopulasjonene og rasene ble derfor ført sammen til vestlandsk fjordfe.
I 1890-årene ble vestlandsk fjordfe anerkjent som egen rase, stamboka for rasen er ført fra slutten av 1920- årene.
Siden sommerbeitene på øyene langs vestlandskysten er skrinne ble Vestlandsk fjordfe relativt småvokste.
På 60 – tallet ble det stadig færre vestlandsk fjordfe. Det ble iverksatt bevaringstiltak for vestlandsk fjordfe på 1980-tallet.