Alle husdyr stammer opprinnelig fra viltlevende dyrearter.
Det er avlet frem raser med spesielle egenskaper tilpasset ulike bruksformål. Eksempler på egenskaper er stor melkeproduksjon, stor ullproduksjon, sterke dyr, dyr med god kjøttkvalitet og tillitsfulle dyr.
Behovet og mulighetene for hold av ulike husdyr har endret seg og dette har gjort at noen raser har forsvunnet og andre raser er blitt avlet fram. I løpet av 1900-tallet har landbruket gjennomgått store endringer. Kravet til effektivitet og nye driftsmetoder har skapt behov for nye raser.
Det ble etter hvert svært få dyr igjen av de gamle husdyrrasene. Det var bare noen få bønder som fortsatte å holde de gamle rasene. Det er startet bevaringstiltak på disse rasene for å ta vare på rasevariasjonene innenfor arten.
De gamle norske husdyrrasene er en del av den norske kulturarven.
Mer å lære om Trønderkanin:
Trønderkaninen er en stor kaninrase. Den har en bløt svart pels som er tett og glansfull med lange hvite dekkhår fordelt utover. Rasen kalles også ”norsk sølvrevkanin” fordi den har den fine pelsen.
Trønderkaninen har som navnet sier sin opprinnelse i Trøndelag. Avlen på rasen startet på begynnelsen av 1900-tallet av T. Hannemo i Trondheim. Utgangspunktet for avlen var en krysningskanin.
På grunn av den store etterspørselen etter kaninkjøtt under 2.verdenskrig ble trønderkaninen ofte krysset med større raser som ”belgisk hare” fordi det ga større slaktevekt.
Trønderkaninen kan brukes til kjøtt og pels, men er i dag først og fremst et hobbydyr.
Trønderkaninen var en vanlig rase fram til på 70-tallet, men etter dette gikk interessen ned og rasen var i ferd med å forsvinne.
I dag er trønderkaninen en utrydningstruet kaninrase. Det drives bevaringsarbeid for rasen av private oppdrettere og landbruksskoler.