Shetlandsponni

Shetlandsponnien er en av de minste ponnirasene. Den har en kompakt og kraftig kropp med korte muskuløse bein og et lite hode. Manen og halen er lang og bustete. Shetlandsponnien finnes i mange ulike fargevarianter. De vanligste fargene er brun og svart, og mange ponnier er flekkete.

Shetlandsponnien kommer fra Shetlandsøyene utenfor Skottland. Her har den levd i over 2000 år, men opprinnelsen var sannsynligvis fra Skandinavia. De ble avlet frem til små og sterke hester, som ble brukt til frakt og transport.

På 1800-tallet ble shetlandsponnien brukt i gruvedrift, til å trekke i de trange gruvegangene. Ponnien kan trekke det dobbelte av sin egen vekt, og sett i forhold til vekta er dette dobbelt så mye som andre hesteraser greier.

Det ble startet stutterier og ført stambøker for å ta vare på rasen fra slutten av 1800-tallet. 

Shetlandsøyene har et landskap med lite vegetasjon og klimaet er hardt. Dette har gjort shetlandsponnien hardfør og sterk. Om vinteren har shetlandsponnien en tykk og varm pels som beskytter den mot vær og vind. Om sommeren er pelsen kort og glansfull.

Shetlandsponnien brukes i dag som ridehest og kjørehest.

Det lever fortsatt halvville shetlandsponnier på Shetlandsøyene.