De gamle norske husdyrrasene ble avlet fra landpopulasjoner og definert som egne raser for omtrent 100 år siden.
Behovet og mulighetene for hold av ulike husdyr har endret seg og dette har gjort at noen raser har forsvunnet og andre raser er blitt avlet fram. I løpet av 1900-tallet har landbruket gjennomgått store endringer. Kravet til effektivitet og nye driftsmetoder har skapt behov for nye raser.
Det ble etter hvert svært få dyr igjen av de gamle husdyrrasene. Det var bare noen få bønder som fortsatte å holde de gamle rasene. Det er startet bevaringstiltak på disse rasene for å ta vare på rasevariasjonene innenfor arten.
De gamle norske husdyrrasene er en del av den norske kulturarven.
Mer å lære om Kystgeit:
Kystgeita har tett ull og sterke bein. Den er god til å klatre i bratt terreng. Kystgeita likner på norsk melkegeit, men produserer mindre melk og mer kjøtt. Denne geiterasen melkes ikke.
Kystgeitholdet startet allerede på 1700-tallet, og dette var tidligere en vanlig rase i Selje kommune. Kystgeita finnes i dag i Selje i Sogn og Fjordane og på øyene Skorpa og Sandsøy i Møre og Romsdal.
Kystgeitene går ute det meste av året, men er inne når de skal ha kje. De trenger lite fôring selv på vinteren. De spiser for eksempel lyng på fjellet og tang i fjæra.
Kystgeita holdes for kjøttproduksjon, og de mest populære produktene er ribbe og spekelår fra kastrerte bukker. Tidligere ble nesten alt av kystgeita brukt etter slakting; skinn, horn, innvoller, tarmer, magesekk og fett.
Kystgeit er en truet rase. I 2001 var det ca 150 avlshunner igjen. Det er startet bevaring av rasen og tradisjonene rundt rasen.