Skjeggagam

Skjeggagamen har fått navnet sitt fra den utvidbare halssekken med pigger som ser ut som skjegg. Den har et bredt, triangulært hode, rund kropp, kraftige ben og en robust hale. Fargen til arten avhenger av fargen på jorden i området øglen lever. Den er ofte grå til brun med lyst og mørkt mønster.

Skjegget til skjeggagamen brukes ved paring og ved agressjon. Skjeggagamen blåser opp skjegget og skjegget blir svart. I tilegg åpnes munnen for å se mer skremmende ut.

Skjeggagamen står noen ganger på tre bein og vifter det ene forbenet i en langsom sirkulerende bevegelse. Det ser ut som om skjeggagamen sier hallo. Dette er et tegn på underkastelse. Hunner og mindre hanner vifter med armen hvis de møter en større mer dominant hann, spesielt hvis hannen nikker på hodet, noe som er et aggressivt signal. Nikking kan også bety at hannen vil pare seg med hunnen.

Hunnen graver et rede i myk sand hvor hun legger eggene. Hverken egg eller unger passes av moren.

Siden skjeggagamen lever i områder med lite mat er de altetende. I perioder overlever den på lagrede næring og fettreserver. Hvis det er nødvendig graver den seg ned og går i dvale i lengre perioder.

Skjeggagamen kan ikke slippe halen som forsvar slik mange andre øgler kan. Hvis halen blir bitt av vil den ikke gro ut igjen.