Planen var at jeg skulle arbeide som dyrepasser, gartnerassistent og hjelpe til i fritidsdelen av parken, men jeg var så heldig å få hjelpe dyrepassere alle dagene.
Mandag 1.oktober
Jeg møtte opp klokken åtte utenfor den gamle hovedinngangen for å møte han som var ansvarlig for praksiselever og ansatte, David Williams. Deretter fikk jeg et ark hvor det stod hvor jeg skulle være de forskjellige dagene og hvilken dyrepasser jeg skulle være med. I dag skulle jeg begynne i Afrika, og holde mest på med Barnas Afrika.
Jeg fikk tildelt en grå arbeidsdress, og ble sendt til løveanlegget rett ved inngangen. Der så jeg når dyrepasseren, som forresten het Trond, åpne noen låser og trekke i noen snorer så luken i burene til løvene åpnet seg, så de kunne gå ut i uteområdet. Det er to hannløver og to løvinner, og de har blitt paret med hverandre, så forhåpentligvis ser en løveunge dagens lys ved juletider.
Jeg jogget bort til setra hvor jeg skulle hjelpe til i dag. Jeg møtte Rikke hos eslene, hun hadde ansvaret for setra og dyrene rundt dammen i dag. Jeg er godt vant med møkkagreipa, så det var bare å sette igang. Jeg begynte i den ene enden av dammen, men hoppet over geitebukken. Billedlig talt. Det var dagens første glipp. Min andre glipp var at jeg var altfor grundig med møkkingen, så det tok veldig lang tid.
Rikke skulle på morgenmøte, så jeg fortsatte rundt til grisene Pumba og Fusa og plukket opp møkk fra gresset der, og tok innhegningen til de andre eslene. Så stod shetlandsponniene og det lille hanneselet for tur. Jeg tok den verste møkka oppå haugen, og så startet jeg på huset. Det irriterende frekke eselet og kameraten hans, shettisen, er fæle til å velte trillebåra...
På instruks striglet jeg alle ponniene og eselet, de var veldig skitne og det var en stund siden de var blitt striglet. Jeg tok av grimen på den ene ponnien, den var for liten og hadde gnagd seg inn i håret på mulen.
Etterpå tok Rikke og jeg elbilen og kjørte utenfor parken for å hente ny kvist til dyra. Og det var min første arbeidsdag i det fine været.
Tirsdag 2. oktober
Instruksen på arket var Afrika i dag også, så jeg møtte opp ved løvehuset i dag også. Trond slapp ut løvene, og jeg fulgte med en stund på Aslan som funderte på om han gadd å hoppe oppe etter den «hengte» høna i treet. Til slutt kom den andre hannløva og tok hele høna. Sånn går det når man nøler.
Det var nok folk på Savannen i dag, så jeg tok møkkerunden på setra i dag også. Og denne gangen husket jeg bukken. Jeg vandret bort til løvene og så på fôringen klokka 2. Det var blant annet en hel gris som skulle gis til en av løvene (ikke flådd altså).Det var faktisk utrolig fascinerende hvordan de spiser. De vet hvor det beste er på grisen.
Jeg var med på møtet på kjøkkenet på setra i dag. Det var snakk om permisjon og sykefravær, og hvem som hadde hvilket ansvar de følgende dagene. Vi kjørte rundt og fòret dyrene rundt dammen, etter å ha kuttet opp grønnsakene. Pumba og Fusa fikk poteter og grønnsaker, eslene fikk høy og vitamintilskudd og så videre. De er veldig glade i mat, det skal jeg si. Jeg var med Hege, en nyansatt dyrepasser, å rense innhegningen til tapirene (et stort, ryddig, slow-motion dyr med en kort snabel.) Jeg feide gulvet og spylte i vannkarene.
Vi må nesten ha med noe om lunsjen også. Den var rett og slett nydelig. Det var tre bord med brød og yoghurt og ost m.m, som man kunne betale 20 kroner for, og ta det man ville ha. Stort pluss på arbeidsforholdene. Alt i alt ayns jeg parken er et flott sted å arbeide så langt. Det er mye å gjøre.
Onsdag 3. oktober
I dag er Asiaområdet på planen, med gibbonaper og orangutangene, og selvfølgelig tigrene. Jeg ventet ved Bruket en stund, med når ingen viste seg gikk jeg bare bort til gibbonene. Der møtte jeg Carina som hadde apene og tigerburet i dag. Etter å ha vasket hendene for å ikke spre smitte, kuttet vi opp frukt til orangutangene. Deretter tok vi tigerburet. Samme prosess som hos løvene når de skulle ut. Burene skulle spyles skikkelig. Den dritten lukter virkelig forferdelig, men jeg er ikke pysete. Jeg ble satt til å vaske utsiden av vinduene på orangutanghuset. Matu fulgte nøye med på børsten og skrapen. Fra toppen av vinduet og ned, og så ett hakk bort. Utrolig interessant.
Folka likte det de også, perfekte feriebilder blir det jo, og det er morsomt å se på Matu som stirrer på vindusskrapen. Vi var på ti-møte med de andre dyrepasserne, hvor de diskuterte arbeidsoppgavene til Hege.
Orangutangene skal aktiviseres, ellers blire de syke, så vi gjemte frukten i gamle traktorer, et sykkeldekk, under steiner, over alt. Sol og Matu, eller orangutanger generelt, er utrolig intelligente, og kan finne løsninger på nærmest alt. Det må de kunne for å overleve i tretoppene i regnskogen. Dermed fant de alt med en gang.
Derimot gibbonene mistet maten sin på vannet, stakkars, og lille Eric klarte ikke å fiske den inn igjen. Til slutt ble Sofia irritert, tok pinnen og fikk fisket maten inn på null komma null. Litt forskjell på personligheten muligens?
Bare sjøløvefòringen igjen da, med Mona og Miranda. Mona er så gammel at hun bare klarer små ting, som å klappe og hilse på publikum. Miranda derimot, er i storform, og hun hopper og henter fisken, og klatrer opp på pallen. Jeg fikk gitt fisk jeg også, og noen småtriks. Det var min tredje arbeidsdag, som naturlig nok varer til klokka 4.
Torsdag 4. oktober
Apehuset krever sin oppmerksomhet i dag, sammen med tåkeskogen. Jeg var med Carina i dag også, og jeg ble satt til å kutte opp grønnsaker. I 1 gange 1mm store terninger. Det tok lang tid, siden kutteren var treg, men til slutt ble vi ferdige, og vandret rundt og matet silkeapene, den lynkvikke dvergsilkeapen, løvetamarinene, edderkopptamarinene, bomullstopptamarinene og Vennen, silkeapen som løper fritt inni apehuset. Morsomt var det, ja. Løvetamarinene er veldig fascinerende. De er en utrydningstruet art, er de ikke?
Deretter fulgte skilpaddene, som trengte utrolig minimalt store biter, og la den inn hos dem. Med det samme sjekket jeg øynene deres, om de var gjenklistret, men det så helt greit ut. Ringhalelemurene skulle selvfølgelig ha maten sin de også, frukt fra fruktlageret. De må også aktiviseres, men de gir opp hvis de ikke klarer det i løpet av et par minutter, så det kan ikke være for vanskelig. Vi puttet ganske store biter av frukt i plastkopper, og teipet med smal teip oppå, sånn at det ble åpninger på sidene. Når vi gikk inn med maten til dem, hoppet de på oss, opp på skuldrene og hodet, og plukket maten fra kassene. Resten av glassene som lå igjen, kastet vi bare rundt oss. De snudde og vred på koppene, stakk snutene nedi og ble mer og mer frustrerte, før en av dem klarte å stikke hånda forbi teipen. Funnet spredte seg i hele flokken, og alle gjorde det samme. Så var det bare å beholde maten da!
Lemuren knurret til alle som kom i nærheten. Et par av etternølerne satte seg rett og slett på skuldrene mine og spiste fruktbitene som hadde falt ut av glassene, som nå lå i kassa. Vi renset burene og matet iguanene, fylte lunkent vann til dem og kjælte med dem. Det ser ut som om de smiler hele tiden. Så var dagen ferdig.
Fredag 5. oktober
Jeg måtte egentlig ikke jobbe i dag, jeg møtte opp 12.15 for å få en tskjorte og levere fra meg arbeidsdressen, men jeg vil utnytte tiden min her, så jeg hjalp Rikke med møkkerunden hennes, striglet ponniene grundig og fôret litt. Jeg synes jeg har gjort en god jobb, og det har vært veldig lærerikt å jobbe med så mange forskjellige dyr. Dyreparken er et veldig interessant og mangfoldig sted å ha praksisuka på, med hyggelige ansatte. Det har vært interessant å komme litt bak publikumsfasadene i parken. Jeg er ikke misfornøyd med noen ting. Jeg tenker alvorlig på mulighetene for sommerjobb når jeg blir eldre. Takk for meg. Hilsen Ane Grøndahl.