Elg

Elgen er verdens største hjortedyr. Den er også det største dyret i norske skoger og kalles derfor ofte skogens konge. Elgen har gråbrun til svart pels om sommeren. Om vinteren er pelsen mer grå.

Beina er gråhvite. Elgkalven er rødbrun. Elgen har noen store ører, et hengende neseparti og skjegg under haka. Beina er lange og slanke og kroppen er massiv med en pukkel fremst på ryggen. Elgen har veldig god hørsel og god luktesans, men synet er ikke så bra. Hårene til elgen er vannavisende og hule slik at de isolerer.

Bare hannen har gevir. Det kan ha et spenn på opptil to meter, ha opptil 20 tagger på hver side, og veie opptil 30 kg. Det gror vannrett ut fra hodeskallen. Geviret felles hver vinter og vokser ut igjen på våren. Det er dekket av fin hud, som kalles basthud, mens det vokser. Basthuden inneholder et nettverk av nerveceller og blodårer og tilfører geviret næring og oksygen mens det vokser.  Når geviret er utvokst tørker basten ut og blir feid bort av oksen mot trær og busker så geviret er klart til å bli brukt i kamp under paringssesongen (høsten). Etter brunsttiden felles geviret. Geviret blir større og får flere tagger for hver gang det vokser ut, når dyret blir eldre blir geviret mindre igjen. Hannen veier ofte dobbelt så mye som hunnen.

Paringstiden er i september. Når kua er brunstig sparker oksen opp brunstgroper. Disse urinerer og velter de seg i. Kua tiltrekker seg oksen ved å avgi lukt og lage rautelyder som kan høres 3,2 km borte. Hannen holder seg i nærheten av en brunstig elgku i noen dager og parer seg med henne før han leter videre etter en ny elgku å pare seg med. Hunnen føder en til to kalver i mai. Ungene drikker melk i tre til fire måneder og holder seg sammen med moren i minst et år. Moren beskytter kalven i denne perioden. Elgen er utvokst i fire- femårs alderen.

Elgen lever alene eller i små familiegrupper og er aktiv hele dagen, men mest aktiv om morgenen og kvelden. Den lever i skog i nærheten av myrer, innsjøer og tjern. Det meste av tiden bruker den på å spise. Elger kan løpe veldig stille gjennom tett skog. De har en maksimum hastighet på 56 km/t. De er også gode svømmere og kan svømme 20 km langt i 9,5 km/t. Om sommeren kan elgen dykke under vann for å få tak i røttene til nøkkeroser og andre vannplanter. Elgens brede mule og smidige lepper hjelper den med å gripe vannplanter og rive blader av kvister. Elgklovene er store slik at den kan gå på myrer og i snøen selv med den store kroppsvekten den har. Den går ofte ned i knestående når den beiter.

Rovdyr som spiser elg i Norge er ulv, bjørn, jerv og menneske. I Norge jaktes elg under elgjakten på høsten. Elgbestanden holdes bevisst nede gjennom jakt da for mange elg vil føre til stor skade på skogen.

Elg

Utbredelse
Nord-Europa, Nord-Asia, Canada og Alaska
Levested
Skog, våtmark og myrer
Vekt
300-600 kg
Kroppslengde
2,4-3,0 m
Levealder
15-20 år
Antall unger
1-2
Føde
Blader, bark, greiner, knopper, urter, bærlyng, vannplanter og annen vegetasjon
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet) (IUCNs rødliste og Norges rødliste)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Artiodactyla (Partåede hovdyr)
Familie
Clervidae (Hjortedyr)
Slekt
Alces
Art
Alces alces
Engelsk navn
Moose
Trenger du hjelp?