Allerede i 1994 tok Redd Barna initiativ til det som den gang ble hetende Redd Barna Fredslysaksjon. Det var daværende generalsekretær i Redd Barna, Tor Elden, som hadde ideen til Fredslysaksjonen. Han ønsket at det skulle være en fredsdemonstrasjon ved fakkeltog for barn; Redd Barnas Fredslys. Dette året ble det arrangert to fakkeltog, først et lite fakkeltog med flest voksne i Oslo, deretter et kjempestort tog med barn og unge i Dyreparken.
Dette barnetoget endte opp i Kardemomme by, hos Tobias i tårnet. "Kan ikke dere komme opp i tårnet til meg, så tenner vi en fakkel. Så kan alle i hele verden se at dere og vi ønsker fred for alle barn", sa Tobias. Så gikk barn fra fire verdenshjørner opp i tårnet og tente den aller første fredsfakkelen.
Men fakkelen brant ut etterhvert. Adm. dir. Edvard Moseid i Dyreparken mente at slik burde det ikke være. "En fredsflamme må aldri slokkes før det er blitt fred", mente han. Dermed kom ideen om en evigbrennende fredsflamme og et fredsmonument for barn.
Startet i 1996
Thorvald Stoltenberg la ned grunnsteinen til Barnas fredsmonument 8. juni 1996. I et forseglet skrin under grunnsteinen ligger bl.a. en hilsen fra daværende generalsekretær i FN, et eksemplar av barnekonvensjonen og stoff om Redd Barna og Kardemomme by, den eneste byen i verden hvor det er bare fred og glede.
21. september 1996 ble ilden tent første gang og Barnas Fredsmonument ble offisielt avduket i Byparken like utenfor Kardemomme by. Monumentet består av en kjempestor jettegrytestein, som ble funnet i en foss utenfor Kristiansand. Den ble bragt til Kardemomme by med helikopter.
"La flammen brenne til vi opplever fred" stod det på skiltet ved Barnas fredsmonument. Intensjonen var at fredsflammen skal brenne dag og natt, i all slags vær. Foran flammen ble det lagt ned rullesteiner som skal markere alle konfliktområdene i verden hvor barn lider som følge av krig eller uroligheter.
Barn fra alle alle fire verdenshjørner, Norge, Colombia, Kambodsja og Somalia, var til stede under åpningsseremonien. En jente fra Kambodsja fikk æren av å tenne flammen. 12 år gamle Aleksander Belsvik, opprinnelig fra Colombia, holdt åpningstalen og avsluttet med følgende ønske: "Tenk om vi en gang kan samles her igjen og slukke flammen fordi det er blitt fred i verden".
Fredsfakler fra 1997
Året etter, i 1997, startet samarbeidet med Nobelinstituttet. Dette var det første året at fredsflammen ble brukt til å tenne en spesiell fredsfakkel som deretter ble fraktet til Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris.
H.K.H. Prinsesse Märtha Louise tente fredsfakkelen året etter, 1. desember 1998.
Det er alltid en gutt eller en jente som får æren av å tenne fredsfakkelen i Dyreparken 1. desember, og som får levere den i Oslo. I mange år var det en tradisjon at barna fikk levere fakkelen personlig til vinneren av Nobels Fredspris. Fredsprisvinneren mottok fakkelen og brukte den til å tenne en stor fredsflamme under Redd Barnas fredsfest på Rådhusplassen.
Denne tradisjonen ble det imidlertid slutt på i slutten av 2000-tallet, da strenge sikkerhetstiltak rundt fredsprisvinneren gjorde det umulig å overrekke fredsfakkelen personlig. Men fakkelen er hele tiden blitt brukt til å tenne fredsflammen på Rådhusplassen.
Nye konfliktområder
Stadig nye konflikter oppstår i verden, og stadig nye steiner legges på i steinrøysa ved flammen. Blir det fred i ett av disse landene vil landets stein bli snudd slik at navnet ikke lenger blir synlig. Et eksempel på nye konfliktområder er Irak. Fredag 4. april 2003 ble Irak-steinen lagt ned, like foran steinen som har påskriften "Kurdiske områder".
Fakkelens symbolikk
Selve fakkelen har et gjennomtenkt design med mange budskap. Lysholderen er ikke en patronhylse for kuler og død, men en fakkelbærer for lys og varme som oppfordrer til fred og liv.
Skaftet er laget av osp. Tradisjonen sier at ospens løv skjelver for den store ondskapen i verden. Det sies også at korset som Kristus døde på var laget av osp.
Ondskapen ble beseiret av Fredsfyrsten. Spissen på fakkelen er derfor laget som en plog fordi at menneskene trenger brød og ikke våpen.
Barnas fredsfest
1. desember hver år samles barn fra utvalgte skoler i Kristiansand til fredsarrangementet i Dyreparken, der tenning av fredsfakkelen er det store høydepunktet.
Redd Barna har brukt begreper som "Barnas fredslysmarsj", "Fredslysaksjonen", "Aksjon Fredslys" og "Barnas fredsmarsj" om hverandre siden startet. Men de siste årene er disse forvirrende begrepene blitt erstattet av Barnas fredsfest.
Slutt på fakler
I en årrekke fikk alle barna som deltok på fredslysarrangementet i Dyreparken uttelt hver sin fakkel som de brukte under marsjen inn til Kardemomme by. På slutten av 2000-tallet ble det imidlertid slutt på denne tradisjonen, da Dyreparken ikke ønsket å forurense miljøet med gassen fra faklene.
Flammen ble slukket
Etter 15 år med en alltid brennende flamme, ble flammen i Barnas fredsmonument slukket høsten 2011. Årsaken var at Redd Barna ikke hadde økonomi til å la flammen brenne helårlig. Fra nå av vil flammen være tent om sommeren og i forbindelse med Barnas fredsfest 1. desember.