Slik ble Kardemomme by til

”Jeg hadde lenge hatt i tankene, og ofte tegnet på papiret, en liten fantasiby med et høyt tårn og små hus omkring – og palmer og byport og esler i gatene – inspirert av inntrykk fra små landsbyer i landene rundt Middelhavet” skriver Thorbjørn Egner i sin selvbiorgafi ”Thorbjørn Egner – et selvportrett". 

Han fortsetter: "Og jeg fikk lyst til å befolke byen med vennlige mennesker, for vennlige mennesker er lettest å ha med å gjøre – også i bøker. Og slik ble Kardemomme by til”.

Kardemomme by i Dyreparken ble åpnet sommeren 1991. Men historien om Kardemomme by startet nesten 40 år tidligere – i hodet til Thorbjørn Egner. Han gav ut boken "Folk og røvere i Kardemomme by" i 1957.

Det første offisielle møtet mellom forfatteren og daværende direktør i Dyreparken, Edvard Moseid, fant sted 1. april 1987. I løpet av kort tid ble det besluttet å anlegge byen i full størrelse i Dyreparken.

Egner engasjerte seg sterkt i byggingen. Blant annet laget han et eget hefte som viste hvordan fargene skulle være på samtlige av de 33 husene i byen. Til og med brosteinene skulle ha en spesiell farge. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. En av Thorbjørn Egners sønner, arkitekt Bjørn Egner, laget byggetegningene.

Julaften 1990 døde Thorbjørn Egner, 78 år gammel. Byen var nesten ferdig bygget, men han fikk dessverre aldri oppleve verken ferdigstillelsen eller den storslåtte åpningen. Enken Annie Egner fikk det ærefulle oppdraget å klippe over snoren og erklære byen for åpnet.

Ideen

”Jeg hadde tårnet allerede på papiret, det burde kunne være til nytte, derfor ble gamle Tobias oppfunnet, for å bo høyt der oppe over alle og passe været i Kardemomme by. Og i byen bor frøken tante Sofie og lille Kamomilla, her bor Remo og Tommy og pølsemakeren og kjøpmann Berg og trikkefører Syversen.

Og her bor først og fremst politimester Bastian som aldri har lyst til å arrestere noen, men heller skape fest og glede. Han har da også formet Kardemommeloven, den enkleste av alle lover: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill – og for øvrig kan man gjøre som man vil”.

I Barnetimen for de minste i 1954 ble historien fortalt første gang – av Thorbjørn Egner selv.  Året etter ble ”Folk og røvere i Kardemomme by” utgitt som bok. I 2004 ble boken også utgitt som lydbok.

Egner hadde – som sagt – hentet inspirasjon fra Middelhavsmiljøet. Kanskje aller mest i Marokko, der han var på stipendreise allerede i 1949, men også fra små landsbyer på Sicilia og i Spania. Røverhuset ble funnet på Rhodos. Men Kardemomme er også inspirert av danskene:

”…jeg mener selv at jeg har lært meget av det danske lynne. Det tror jeg kommer tydelig fram blant annet i Kardemomme by og ikke minst hos politimester Bastian og fru Bastian”, forteller han.

”De fleste danske har gjerne en vennlig og underfundig måte å si ting på, som vi her hjemme kanskje burde lære litt av.”…

Utviklingen

Tegningene i førsteutgaven av ”Folk og røvere i Kardemomme by” er ikke de samme som vi kjenner i dag. Boken ble utgitt i en fornyet utgave, med nye tegninger, i 1980.
Teaterversjonen av Kardemomme by ble første gang oppført i 1956. I årene som fulgte kom stadig nye oppsetninger, hvor stoffet og scenografien ble bearbeidet videre. Thorbjørn Egner stod selv for scenografi og kostymetegninger.

I teaterversjonene er torvet, den blå porten, palmen og tante Sofies hus hovedbildet.
I 1985 laget Egner en fjernssynsserie der han i ti episoder leste boken – og laget til sammen 240 tegninger som gir et mer utfyllende bilde av byens hus og gatemiljø. Nå utvikler byen seg til å bestå av maleriske og naive enkelthus, hele tiden med bymuren som en omrammimg av det hele.

Byen i Dyreparken

Direktør i Kristiansand Dyrepark, Edvard Moseid, hadde i flere år foreslått å oppføre Kardemomme by i hel målestokk. I 1987 oppsøkte han Thorbjørn Egner for å drøfte ideen. Egner var positiv.

Våren og sommeren 1988 utarbeidet han først en modell av byen i 60 x 60 cm, senere en større bymodell i 110 x 110 cm, med 32 større og mindre hus, bymur, byporter og trikkespor. Hans sønn Bjørn Egner, ble bedt om å stå ansvarlig for å overføre modellen til arbeidstegninger og byggebeskrivelse, og være med i gjennomføringen av byggeprosessen.

Bjørn Egner, som er arkitekt, dro sydover for å få inspirasjon, til Costa del Sol i Syd-Spania. I den lille byen Ojen, hvor familien hadde tilbragt mye tid med penn og skisseblokk 25 år tidligere.  Her gjorde han oppmålinger av torv og gater, av gesimsdetaljer med spansk takstein og takrenner, blomsterpotteoppheng og rekkverksdetaljer.

Thorbjørn Egner ønsket ikke å lage en naturalistisk sydlandsk landsby med skjeve hus. Han ville ha en enkel og barnlig Kardemomme by. Og slik utviklet byen seg, fra hus til hus, fra modell til modell.

Alle husene fikk etter hvert sin funksjon. Byen skulle bygget innenfor et areal på 50 x 50 meter. De fleste husene har en grunnflate fra 15 til 30 kvadratmeter. Utenfor byen ligger byparken med amfi og karusell, og et stykke nord for byen, tilbaketrukket i behørig avstand, røverhuset.

Grunnsteinsnedleggelse

22. april 1989 ble det foretatt en høytidelig grunnsteinsnedleggelse, i forbindelse med Dyreparkens 25-årsjubileum. Her var selvsagt eventyrkongen Thorbjørn Egner til stede, side om side med vår neste konge, daværende kronprins Harald. Politimester Bastian (i Per Asplins skikkelse) så til at alt gikk riktig for seg, og tante Sofie var også på plass. Grunnsteinen ble lagt ned i sentrum av tårnet til Tobias.

Så startet byggingen. Husene ble murt opp med lettbetongsteiner og pusset med en sementbasert maling, en spesiell ”kardemommepuss” med glatt ujevn overflate, avrundete hjørner, akkurat slik de er på tegningene i Kardemomme-boken.

Thorbjørn Egner dør

Høsten 1990 var alle husene under tak. Nå startet arbeidet med fargevalg, detaljer og interiør. Thorbjørn Egner hadde fargelagt alle fasadetegningene med akvarell som grunnlag for den endelige fargesettingen. Han hadde gjennomgått tegningene for alle de forskjellinge pipene og hadde bare igjen å lage skisser for dekorasjon av dørene og for skiltene på alle husene. Dessverre rakk han ikke å gjøre dette ferdig. Like før jul ble han brått syk og døde natt til julaften 1990.

Nå ble det et ekstra ansvar for de som var igjen å sluttføre arbeidet etter Thorbjørn Egners intensjoner og i hans ånd. Det ble et hektisk halvår. Både håndtverkere og dyreparkens egne folk arbeidet på spreng for å få alt ferdig.

Gater og torv ble belagt med brostein, en del av brosteinene hadde tidligere ligget i Markens gate i Kristiansand. Trikkeskinnene skulle legges ned i brolegningen i god tid før trikken kom fra Tyskland. Takrenner skulle monteres, rekkverk måtte på plass.

Åpningsdagen

Lørdag 8. juni 1991 ble Kardemomme by offisielt åpnet. Thorbjørn Egners enke, Annie, klippet snoren, som var flettet med grønne kardemommeblader. Kardemomme byorkester spilte, det var taler og sanger.

”…og midt under talene kom en plutselig regnskur, selv om gamle Tobias hadde håpet det skulle bli bare deilig sommervær. Og alle ble ganske våte, men det tørket fort igjen og festen kunne fortsette”, skriver Bjørn Egner i boken ”Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark”.

På åpningsfesten var store deler av kultur-Norges elite samlet. Her var både Anne-Cath. Vestly, Per Asplin, Henki Kolstad og Trond Viggo Torgersen.

Noen uker senere, 27. juni, kom hele kongefamilien på besøk til Kardemomme by, som en del av det offisielle programmet på signingsferden. De ble tatt imot av politimester Bastian og tante Sofie og utnevnt til de aller første æresborgere av Kardemomme by, og røverne lot være å røve noe som helst hele den dagen.

Thorbjørn Egner fikk ikke selv oppleve byen ferdig. Men den ble fullført med liv og virksomhet slik han selv hadde formet byen og drømt om at den kunne bli. Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble en sluttstein i hans arbeid med denne fantastiske eventyrbyen gjennom nesten 40 år.

Men hva er så Kardemomme by – egentlig?
Thorbjørn Egner sier selv at han håper både store og små ”… vil finne dypere mening: at ingen er bare helter og ingen er bare skurker, og litt forskjellig må vi godta at mennesker er, og prøve å forstå hverandre”.

Trenger du hjelp?