Esel

Esler holdes som husdyr over hele verden, og er mye brukt til frakting av varer over lange distanser. Elsene i Dyreparken kan du se i Barnas Afrika og i Kardemomme By. 

Eselet har en kort gråbrun pels med striper på beina og over manken av varierende styrke. Under magen, nær mulen og nedover bena blir pelsen ofte hvitere. Eselet har lange, slanke bein og hover, en lang hals med en kort stiv man og et langt hode med store ører. For å slippe å snu kroppen kan eselet bevege ørene for å oppdage lydkilden. Synet er også godt, både om dagen og natta. Øynene til eselet sitter på siden av hodet og gjør at dyret kan se i alle retninger og på den måten oppdage rovdyr. Halen har en dusk av lange hår.

Tameselet stammer fra det afrikanske villeselet som ble temmet i Egypt for 6 000 år siden. Eselet var veldig viktig for å utvikle langdistanse transport i Egypt, både fordi eselet kan bære tungt og fordi det er godt tilpasset ørkenen. Melken, som har høyere sukker og protein innhold enn kumelk, og kjøttet fra eselet ble også brukt.

Eselet finnes i dag som husdyr over hele verden. Eselet har vært og blir fremdeles mye brukt til frakting av varer over lange distanser. Det kan bære opptil 100 kg på ryggen, og trenger lite mat og vann i forhold til en hest. Eselet er god til å  klatre og kommer seg fram nesten over alt.

Det opprinnelige villeselet finnes i dag kun på få plasser i nordlige deler av Afrika. Eselet foretrekker områder med kupert ørken. I disse områdene kan bakketemperaturen bli over 50 °C. De smale hovene til eselet er tilpasset den steinete ørken. Eselet kan løpe i opp mot 50 km/t. Villeselet spiser nesten alt av planter, blant annet gress, busker og ørken planter, og kan gå i flere dager uten vann. Villeselet er kritisk truet på grunn av blant annet jakt, tap av leveområder og fordi det blandes med det domestiserte eselet.  

Villeselet kan i naturen finnes i ustabile flokker, men noen hingster lever alene. Det beiter om morgenen, kvelden og natta og hviler seg de varmeste timene på døgnet. Eselet bruker de slitesterke kinntenner til å kutte gress. De tygger ikke drøv, men fordøyer maten ved hjelp av blindtarmnedbrytning. Maten passerer hurtig gjennom fordøyelseskanalen og eselet kan dermed spise store mengder mat. For eselet er ikke kvaliteten på maten så nøye, men de trenger store mengder (kvantitet).

Eselet går drektig i 12 måneder og føder et føll som veier rundt 29 kg. Det kan normalt stå en halv time etter fødselen. Føllet drikker av moren til det er rundt fem måneder gammelt. Hoppa blir kjønnsmodne i toårsalderen og hingsten i tre-fireårsalderen. Hoppa kan få et føll i året i 20 år.

Hest og esel kan få avkom. Det kalles muldyr når en eselhingst og ei hestehoppe krysses, og mulesel når en hestehingst og ei eselhoppe krysses.

Esel

Utbredelse
Hele verden
Levested
Husdyr
Vekt
200-300 kg
Kroppslengde
200-230 cm
Halelengde
40-50 cm
Mankehøyde
80-150 cm
Levealder
25-30 år, 40-50 år i fangenskap
Drektighetstid
12 måneder
Antall unger
1
Føde
Gress, bark, blader og urter
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Perissodactyla (Upartåede hovdyr)
Familie
Equidae (Hester)
Slekt
Equus
Art
Equus asinus
Engelsk navn
Donkey
Trenger du hjelp?