Kjempeløvfrosk

Kjempeløvfrosken er en kompakt frosk med et stort hode, en rund kropp og korte tykke bein. Fargen varierer fra grønn til grønnblå, noen ganger med hvite flekker. Frosken kan skifte farge til mer brunlig etter omgivelsene eller hvis den føler seg truet eller stresset. 

Kjempeløvfroskene er store grønne frosker som er eksperter på å kamuflere seg blandt bladene. 

Tærene og fingrene er utstyrt med hefteskiver. Dette gjør at den kan holde seg fast på selv lodrette flater. I tillegg skiller frosken ut et sekret som gjør at magen suger seg fast til underlaget. Den kan klatre høyt opp i trærne hvor den grønne fargen kamuflerer frosken blant bladene. Pupillene er vannrette og den har en gullfarget øyenfarge. Fingrene er frie, mens mellom tærne er det en liten svømmehud. Bakbeinene er kraftige og brukes til å hoppe med, forbeina er mindre og tar imot støtet når den lander. Frosker mangler hale.

Frosken har tilpasset seg å leve i områder med tørke deler av året. Det løse rynkete skinnet gjør det mulig for frosken å ta inn store mengder vann. I tørketiden dekker de seg med en beskyttelses hud og slim og graver seg ned for å holde på fuktigheten.

Hannene er mindre enn hunnene. Paringen skjer i forbindelse med sommerens regntid og foregår et sted med vann. Hannen lager en skarp lyd som minner om bjeffing for å tiltrekke seg hunnen. Hunnen velger en hann som setter seg på ryggen hennes. I paringstiden får hannen en svart sugekopp på tommelen som brukes til å holde seg fast til hunnen under parringen som kan vare i flere dager. Befruktningen skjer utenfor hunnens kropp. Sæden gytes over eggene samtidig som de legges. Eggene legges i vann og klekkes til rumpetroll (larver) som har hale å svømme med og gjeller å ånde med. Rumpetrollene er ganske store  med en brunlig farge avhengig av området de lever. De spiser forskjellig mat, og vokser veldig fort. Rumpetrollene gjennomgår en metamorfose, hvor de får lunger å puste med, mister halen og får bein, til den voksne frosken etter to til tre måneder.

Frosker absorberer oksygen gjennom huden og for at dette skal foregå effektivt må huden være fuktig. En ulempe med fuktig hud er at bakterier trives og det øker sjansen for infeksjoner. Froskene utskiller derfor peptider for å ødelegge bakteriene. Kjempeløvfrosken er derfor nyttige i medisinen, huden produserer nyttige anibakterielle og anti-virale stoffer, og et stoff som blir brukt for å kurere høyt blodtrykk hos mennesker.

Kjempeløvfrosk

Utbredelse
Australia og Ny-Guinea
Levested
Skog og i byer
Kroppslengde
5-10 cm
Levealder
10-20 år
Klekketid
1-3 dager
Antall egg
150-3000
Føde
Insekter og små dyr
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Amphibia (Amfibier)
Orden
Anura (Frosker og padder)
Familie
Hylidae (Løvfrosker)
Slekt
Litoria
Art
Litoria caerulea
Engelsk navn
White’s Treefrog
Trenger du hjelp?