Kongeboa

Kongeboa er en slange fra Sør- og Mellom-Amerika. I naturen spiser kongeboaen små pattedyr, fugler og øgler. I Dyreparken får kongeboaene døde mus, rotter og kyllinger. 

Kongeboaen legger ikke egg som mange andre slanger, men beholder eggene inni seg inntil de klekker, og føder ungene levende.

Kongeboaen er en stor slange med et smalt hode og en spiss snute. Fargene varierer og det finnes flere underarter, men ofte er den lys sandbrun med et brunt mønster. Mønsteret på kroppen gir slangen kamuflasje. Halen kan noen ganger være mørk rød. 

Kongeboaen er en veldig tilpasningsdyktig slange som finnes i mange ulike leveområder, også i byer. Den er en god klatrer og svømmer. Jakt foregår ofte på bakken, spesielt hvis slangene lever i tørre områder. Kongeboaer som lever i områder det er kaldt deler av året kan gå i halvdvale. Kongeboaen kan i tillegg gå i dvale for å overleve den verste varmen på sommeren. Kongeboaen er både dag og nattaktiv, det kommer an på klimaet der den lever. 

Når kongeboaen er ung jakter den på mus, små fugler, øgler og frosker. Når den blir eldre tar den større og større byttedyr, ofte pattedyr. Den ligger gjemt og venter på at et bytte skal komme innen rekkevidde eller sniker seg inn på et uoppmerksomt bytte. Kongeboaen er veldig glad i flaggermus. Den henger i trærne eller nær huler og fanger flaggermusene når de flyr forbi. Den har ikke gift, men tar livet av byttedyret ved å kvele det. Den biter byttet, holder det fast med munnen, kveiler seg rundt det og presser til. Hver gang byttet puster ut klemmer slangen hardere slik at byttet ikke kan puste inn og blir kvalt. Deretter svelges byttet helt. Etter et måltid kan slangen klare seg flere uker uten mat.

Paringen foregår i tørketiden, april til august. Hannen og hunnen lever adskilt og møtes bare under paringen. Både hannen og hunnen har sporer, men hannens er større enn hunnens og brukes til å stimulere hunnen til paring. Hunnen løfter halen når hun er klar til å pare og hannen slynger seg rundt henne. Boaslanger legger ikke egg som mange andre slanger, men beholder eggene inni seg inntil de klekker og føder ungene levende. 20-50 unger fødes etter 5-8 måneder.

De nyfødte ungene er 40-50 cm lange. Etter fødselen må ungene klare seg på egenhånd. Unge kongeboaer begynner å spise et par uker etter fødselen, de vokser fort og kan være over en meter lang etter noen måneder. Begge kjønn blir kjønnsmodne når de er 2-3 år gamle. Hunnen blir større enn hannen.

Kongeboaen er en vanlig slange å ha som kjæledyr i andre land. Men i Norge er det ikke lov å ha slanger som kjæledyr.

Kongeboaen er ikke registrert på IUCNs rødliste.

Kongeboa

Utbredelse
Sør- og Mellom-Amerika (Belize, Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica, Panama, Colombia, Ecuador, Peru, Venezuela, Trinidad, Tobago, Guyana, Suriname, Fransk Guyana, Brasil, Bolivia, Uruguay og Argentina)
Levested
Regnskog og tørre områder
Vekt
20-45 kg
Kroppslengde
1-4 m
Levealder
20-30 år
Antall unger
20-50
Føde
Pattedyr, fugler, øgler og frosker
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Reptilia (Krypdyr)
Orden
Squamata (Skjellkrypdyr)
Familie
Boidae (Boaslanger)
Slekt
Boa
Art
Boa constrictor
Engelsk navn
Red-tailed Boa
Trenger du hjelp?