Blåtungeskink

Skinker er den størst øglefamilien, det er nesten 1400 arter skinker. Det finnes syv arter av blåtungeskink. De har en grå eller lysbrun farge med mørke ringer over ryggen og halen.

Sjiraffen er ikke det eneste dyret i Dyreparken som har blå tunge. Blåtungeskinken har fått navnet sitt fra dens blå tunge som brukes som  forsvar hvis den føler seg truet. Skinken gaper og ruller ut tungen hvis den blir truet. I tilegg blåser den opp kroppen for å se større ut.

Skinnet er mykt og skinnende, dekket av små skjell med et fiskeliknende utseende. Kroppen er bred og flat, og beina er korte. Blåtungeskinken har et bevegelig og gjennomsiktig nedre øyelokk for å beskytte øyet mot støv og fremdels kunne se. Den kan slippe halen, og det vokser ut en ny.

Blåtungeskinken oppholder seg under bark eller annen vegetasjon og er hovedsakelig aktiv om dagen. Den spiser små steiner som hjelper å fordøye maten.

Blåtungeskinken ses ofte på veier i Australia. Formen og kamuflasjen gjør at det ser ut som en grein som er ramlet ned.

Blåtungeskinken føder levende unger. Eggene bæres innvendig og klekker rett før ungen forlater morens kropp.

Blåtungeskink

Utbredelse
Australia
Levested
Ørken, skog og krattskog
Vekt
280-510 g
Kroppslengde
45-56 cm
Levealder
Opp til 25 år
Antall unger
10-15
Føde
Snegler, krypdyr, insekter, blomster, frukt og bær
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Reptilia (Krypdyr)
Orden
Squamata (Skjellkrypdyr)
Familie
Scincidae (Skinker)
Slekt
Tiliqua (Blåtunge skinker)
Art
Tiliqua scincoides
Engelsk navn
Eastern Blue-tongued Skink
Trenger du hjelp?