Guanako

Guanakoen er i familie med kamelen, men er mye mindre og har ikke pukkel. Den er en av fire lamaarter som lever i Sør-Amerika, de to viltlevende guanako og vikunja, og de tamme artene lama og alpakka.

Guanakoene i Dyreparken finner du i bakken opp mot KuToppen. 

Hvis guanakoen føler seg truet kan den gulpe opp mat og spytte mot det som skremmer den.

Guanakoen har en slank kropp med lang hals og lange bein. Pelsen er rødbrun med gulaktige innslag. Den er lang, tykk og ullete, og gir varme til guanakoen i høyfjellet. Under brystet, magen og ned langs beina er den hvit. Hodet er mørkt, nesten sort, med hvite områder rundt øynene, ørene og leppene. Overleppen er spaltet og bevegelige. Ørene er lange. Øynene er store og mørke med tette, lange øyevipper.

Guanakoen trives i mange forskjellig miljøer, og dette gir den en stor utbredelse. Den lever på stepper, gressområder og skoger, og kan leve i høyder opp til 4000 meter over havet. Den har veldig god evne til å ta opp oksygen slik at den greier seg fint høyt oppe i fjellene. Hjertet er 15 % større enn gjennomsnittet hos andre dyr av samme størrelse, og blodet inneholder flere røde blodlegemer. Guanakoen tåler dessuten høye og lave temperaturer, sterk vind og høy luftfuktighet. Guanakoen liker å bade i elver og er god til å svømme.

Den beiter på ulike typer gress, busker, lav og sopp. Guanakoen kan leve i tørre, ørkenaktige områder og gå lenge uten vann. Kameldyrene har noen spesielle ovale røde blodlegemer som vi ikke finner hos noe annet pattedyr. På denne måten kan blodlegemene føres rundt i kroppen selv om blodet er tykt pga uttørking.

Guanakoen lever sammen i familiegrupper som består av en hann og 4-7 hunner med unger. Hannen jager bort unge hanner fra flokken og hanner og hunner som forsøker å bli med i flokken.  De unge hannene danner sine egne ungkarsflokker, mens eldre hanner ofte lever alene. I ungkarsflokken øver hannene på å sloss, dette brukes senere når de skal forsøke å danne eller ta over en flokk.

Guanakoen føder en unge som veier 8-15 kg. Ungen kan løpe like etter fødselen. Den drikker melk i 6-15 måneder. Ungene forlater flokken når de er 1-2 år gamle. Noen hunner blir brunstig igjen allerede 24 timer etter fødselen, men parer seg som oftest først etter 2 uker. Andre hunner blir bare drektige annenhvert år.

Guanakoen går på en spesiell måte, den flytter for og bakbeinet på samme side på likt, dette heter passgang. Guanakoen har brede tråputer og går på hele foten, ikke på høvene som andre hovdyr. Dette gjør at den kan bevege seg i steinete og vanskelig terreng, også i ørkener. Voksne guanakoer kan løpe i opp til 56 km/t.

Hvis guanakoen føler seg truet kan den strekke halsen og trekke hodet bakover og puste luft ut med stor kraft og spytter mot det som skremmer den. Sammen med luften pustes deler av magesaften ut og noen ganger matrester. Om farer truer vil guanakoen varsle flokken ved å lage høye skrik, og da rømmer alle raskt.

Det finnes fire arter med kameldyr i Sør-Amerika, de to viltlevende guanako og vikunja, og de tamme artene lama og alpakka. Lamaen stammer fra ville guanakoer som ble temmet for 6000-7000 år siden. Lamaen brukes som pakkdyr, og den holdes for ull, kjøtt og skinn.

Guanako

Utbredelse
Sør-Amerika (Argentina, Peru, Chile, Bolivia og Paraguay)
Levested
Gress-sletter og buskområder opp til 4000 moh
Vekt
100-120 kg
Kroppslengde
0,9-2,1 m
Halelengde
24-27 cm
Mankehøyde
0,9-1,3 m
Levealder
15-20 år
Antall unger
1
Føde
Gress og busker
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Artiodactyla (Partåede hovdyr)
Familie
Camelidae (Kameldyr)
Slekt
Lama (Lamaer)
Art
Lama guanicoe
Engelsk navn
Guanaco
Trenger du hjelp?