Dåhjort

Dåhjortene på Heia i Dyreparken har store mørke dådyrøyne, og sjarmerer like mye som Bambi fra TV-filmen.

Dyrepasserne i Dyreparken gir dåhjortene friske kvister, aller best liker de kvister av selje og rogn. De spiser både bladene og barken. Dessuten er de kjempeglade i gulrøtter.

I sommersesongen kan du gå inn til dåhjortene. Men du må bare følge stien, og ikke skremme dyrene med høye rop eller løping. Det hender rett som det er at dyrene kommer bort til gjestene på stien for dåhjortene liker nærkontakt med mennesker. Husk bare at det er du som er på besøk inne hos dyrene.

Dåhjorten har rødbrun pels med hvite prikker om sommeren. På vinteren blir pelsen mørkere og da er ikke prikkene like lette å se. Den har ett hvitt halespeil med en svart rand rundt, halen er ganske lang med svart overside.  

Hunnene lever sammen med unge dyr i store flokker, det kan være over hundre dyr i en flokk, hannene lever i mindre grupper. Hannen er større og tyngre enn hunnen. Hannen kalles dåbukk og hunnen hind eller kolle. Det er bare hannene som har gevir.

Geviret til dåhjorten er flate og fjølformede. Det felles og vokser ut igjen hvert år. Geviret blir større og får flere greiner for hver gang det vokser ut, men blir mindre igjen når hjorten blir gammel. Om våren, etter felling, begynner et nytt gevir å vokse. Det er fra starten dekket med fin hud, kalt bast, som inneholder et nettverk av nerveceller og blodårer som forsyner geviret med oksygen og næring i vekstperioden. Når geviret er utvokst tørker basten ut og feies av mot busker og trær, slik at geviret er klart for å brukes i paringssesongen (høsten). Hannene som holder sammen i gruppen blir nå rivaler og kjemper om hunnene. Motstanderen vurderes ut fra størrelsen på geviret. Etter paringstiden felles geviret.

Ungen blir født i juni – juli. Kalven gjemmes de første ukene i tett vegetasjon. Den ligger helt stille og rolig, kamuflert med de hvite prikkene i pelsen. Moren kommer innom kalven med gjevne mellomrom for å la den spise, og av og til følger hun den til et nytt sted den kan ligge. Ungen drikker av moren i seks til ni måneder og holder sammen med henne i et år.

Dåhjorten er mest aktiv i skumringstiden. Den har en veldig godt utviklet hørsel, syn og luktesans.

Dåhjorten holdes i fangenskap og er satt ut i mange land i Europa, Afrika, Sør-Amerika og i Australia. Den jaktes på for sitt gode kjøtt.  

Dåhjort

Utbredelse
Europa, introdusert i deler av Europa, Afrika, Sør-Amerika, Australia, New- Zealand
Levested
Skog og sletter
Vekt
30-100 kg
Kroppslengde
1,4-1,9 m
Halelengde
14-25 cm
Mankehøyde
0,9-1,0 m
Levealder
15-20 år
Antall unger
1
Føde
Gress, blader og knopper
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Artiodactyla (Partåede hovdyr)
Familie
Cervidae (Hjortedyr)
Slekt
Dama
Art
Dama dama
Trenger du hjelp?