Surikat

Surikater kommer fra Sør-Afrika. De er mestre i å fange små byttedyr som insekter og øgler. De lever ofte i jordganger under bakken, der det kan være en hel labyrint av ganger. 

Mange synes at surikater er morsomme dyr. Kanskje er det fordi de ofte står på bakbeina når de skal se seg omkring. Mens resten av flokken leker eller leter etter mat er det alltid en som holder vakt. Den står da på et høyt sted, på bakbeina og speider etter farer. Ute i naturen er fugler surikatenes verste fiende. Når det er fare på ferde gir vakten et varselssignal. Da løper de andre surikatene og gjemmer seg i de underjordiske gangene som de har gravet.

Alle surikater tar hver sin tørn med ulike arbeidsoppgaver. Noen finner mat, andre er barnevakter, og noen speider altså etter farer.

De fleste kjenner surikater fra filmen Løvenes konge hvor surikaten Timon har en viktig rolle. 

Surikaten er lys på undersiden av kroppen og i ansiktet. På oversiden har den en sølvaktig farge, og flere mørke striper over ryggen. Surikaten har en lang slank kropp, men det kan være vanskelig å se siden pelsen er så lang. Ørene er svarte og halen er gul med en svart tupp. Rundt øynene har surikaten mørke ringer som absorberer solstrålene, dette gjør at de ikke blir blendet slik at de ser godt i sollys, det virker som en slags solbrille. Forbeina har veldig lange sterke klør som brukes til å grave ganger med og til å finne mat. Surikatene har en spesiell membran, tynn hud mellom øyet og øyelokket, som beskytter øynene mot sand. I tillegg har de noen spesielle ører som de kan lukke når de graver slik at de ikke får sand i ørene.

Surikatene er sosiale dyr som lever sammen i grupper på opptil 30 dyr. Hver flokk består gjerne av to-tre familier som inneholder et par foreldre og deres barn. Hunnen er ofte større enn hannen, og dominerer over hann.

Surikatene lever i ganger som er utgravd og forlatt av jordekorn eller de deler de med disse. De bruker forbena til å grave ut flere, større og lenger ganger under jorden. Gangsystemene er i gjennomsnitt ca 5 m i diameter og har 15 innganger. De består av tunneler og rom på flere nivåer, noen på 1,5 meters dyp. De dype tunnelene holder en konstant komfortabel temperatur om det er varmt eller kaldt utenfor. Området til en gruppe kan bestå av opp til fem slike gangsystemer. Grupper som holder til i mer steinete områder lever i sprekker mellom steinene. Surikaten kan bevege seg opp til 6 km i løpet av en dag og bruke flere gangsystemer til å sove i. Inngangen til hulen markeres med avføring og et sekret fra kjertler under halen. 

Det er mange som liker å spise surikaten, spesielt store fugler. Når surikatene leter etter mat er det alltid en surikat som står vakt etter tur og speider etter farer. Da står den oppreist på bakbeina på et høyt sted, for eksempel på små hauger, steiner og i busker, og speider etter farer. Surikatene har over 10 forskjellige lyder som de bruker til å kommunisere med hverandre. De har blant annet et høyt varselsrop som vakten bruker når den vil at de andre i gruppa skal gå ned i gangene. De vil da rømme ned i spesielle huller som er større enn de andre gangene, lagd for å ha plass til mange surikater på en gang. Området er fult av slike huller og surikaten vil finne det nærmeste.

I tillegg til å bytte på å være vakt vil de også hjelpe hverandre å ta vare på ungene, å være barnepiker. Moren må bruke tid på å lete etter mat slik at hun får nok melk til ungene, og da vil andre hunner og hanner ta seg av og beskytte ungene imens.

Surikaten er aktiv om dagen, og er veldig glad i å sole seg. Surikaten har mørkt skinn på magen og tynn pels. Dette hjelper den å kontrollere kroppstemperaturen. Hvis den er kald ligger den på ryggen og varmes av sola, hvis den er varm kan den legge magen på kalde steiner og bli avkjølt.

Surikaten bruker den gode luktesansen til å finne mat. Den spiser for det meste insekter, men kan også ta små dyr, egg og litt planteføde. Surikaten hamstrer gjerne i nærheten av hulen, maten gjemmes under steiner og i sprekker. Den kan drepe og spise giftige slanger og skorpioner uten å bli skadet, fordi den er immun mot giften.

Fødselen skjer i den varme og våte sesongen, august-november og januar-mars. Drektighetstiden er 11 uker, og hun føder 2-5 unger nede i gangsystemet. Ungene veier 25-36 g ved fødselen, og åpner øynene etter ca to uker. Moren ammer ungene til de er 7-9 uker før de avvennes. De blir kjønnsmodne ved ett års alderen.

Surikaten holdes som husdyr fordi den fanger mus, rotter og slanger.

Surikat

Utbredelse
Sør-Afrika, Angola, Botswana og Namibia
Levested
Savanne, stepper og ørkenområder
Vekt
600-925 g
Kroppslengde
25-35 cm
Halelengde
17-25 cm
Levealder
5-15 år
Antall unger
2-5
Føde
Insekter, edderkopper, mindre dyr, røtter og planter
Rødliste status
Livskraftig (ikke truet)
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Carnivora (Rovdyr)
Familie
Herpestidae (Mungoer)
Slekt
Suricata
Art
Suricata suricatta
Engelsk navn
Meerkat
Trenger du hjelp?