Løve

Løven er et stort kattedyr med kort pels med farger som varierer fra lys brunlig, sølvgrå og til dyp brungul. På magen og brystet er pelsen lysere. Halen er sort og litt buskete på enden. Hannløvens brøl kan høres på ni kilometers avstand. 

I løveflokken i Dyreparken er det syv løver. I 2007 kom to hannløver og to løvinner til Dyreparken fra en dyrepark i Danmark. Året etter fikk begge løvinnene unger. 

Hannløven er det eneste kattedyret som har man. Manen ligger som en krans rundt hodet og er mørkere enn pelsen, noen ganger nesten sort. Hunnene er mindre i størrelse enn hannene. Løven har svært god hørsel og luktesans, og et godt syn.

Løven kan være aktiv alle tider av døgnet, men er hovedsaklig aktiv om natten og ved solnedgang og soloppgang. Den er ganske sløv, og kan bruke opp til 20-21 timer om dagen til å slappe av. De fleste løvene oppholder seg i et område hele året, men noen følger etter byttedyr når de beveger seg store avstander for å finne mat.

Løven liker seg på steder hvor mattilgangen er god. Det kan være savanne, stepper, halvørken, eller andre steder hvor det er sebra, gnu og andre byttedyr. Løver spiser alt den kan fange og drepe. Viktige byttedyr er gnu, impala, antiloper, bøfler, villhunder, giraffer og sebraer. Ulike flokker foretrekker ulike byttedyr, noen flokker går for store byttedyr som bøfler og giraffer, mens andre flokker som ikke får tak i store byttedyr går for små dyr for eksempel fugler og gnagere. I et måltid kan en voksen hannløven spise opp til 40 kg kjøtt. Hvert år dreper og spiser en løve i snitt 10-20 store byttedyr. 

Når løven jakter vil den snike seg så nær inn på byttet som mulig før den angriper (overraskelsesangrep). Den kan løpe i 50-60 km/t korte avstander. Hvis byttet ikke kan tas i løpet av 50-100 m gir den normalt opp. Små bytter drepes med et slag med løvepoten. Større dyr blir bitt i strupen og kvalt eller får en løvepote over munn og nese. De fleste jaktforsøkene mislykkes, bare 1 av 6 forsøk (17 %) lykkes. Når byttet er stort kan løvene samarbeide. Da kan eksempelvis en løve jage byttet, mens en annen ligger på lur i buskene og bykser frem. Eller hele flokker kan angripe fra forskjellige sider. Det er som regel et dyr som dreper byttet.  Effektiviteten på jakten øker når løvene jakter i flokk. Forskere har funnet ut at jakten lykkes 30 % av gangene når de jakter i flokk.

Løven er det eneste kattedyret som lever i flokk. En flokk kan inneholde alt fra 4 til 37 dyr. Flokkene består av beslektede hunner, avkom og 1-4 hanner. Flokken er ofte delt i mindre grupper på ca fem individer. De unge hunnene får som oftest bli i flokken når de blir voksne, mens hannene forlater den når de er omtrent 2,5 år. Hannene lever da enten sammen med andre hanner eller alene i 2-3 år. Hanngrupper, vanligvis brødre, eller enslige hanner forsøker etter hvert å ta over en løveflokk. Hannene som alt er i flokken vil forsvare hunner og avkom fra inntrengerne. Når en ny gruppe hanner kommer inn i flokken vil de som regel drepe alle unger som ikke greier å flykte. Da kommer nemlig løvinnen opp i brunst igjen, og er klar til å pare seg på nytt. På denne måten sikrer hannen seg at dens gener blir videreført. Hannene leder sjelden en flokk mer enn 2,5 år før den blir tatt over av en ny hann, det er lenge nok til at et kull med løveunger vokser opp. Hans oppgave er å forsvare flokken og flokkens territorium.

Det er rangordning i flokken og en hunn er leder. Bare når det kommer til maten er hannen dominant. Det er hunnene som utfører jakten, men hannen spiser først. Etterpå kommer hunnen til og hvis det er noe til overs får ungene dette. Hvis det ikke er mat nok til hele flokken vil det være de svakeste som dør av sult. Når byttet skal fortæres kan løvene knuffe og snerre.

Løvene kan pare seg hele året. Brunsten varer i fire dager og i denne perioden parer løvene i gjennomsnitt 2,2 ganger i timen. Hunnene kommer i brunst og føder samtidig. De nyfødte løveungene veier 1-2 kg.  Øynene til ungene kan være åpne ved fødselen eller åpnere seg etter to uker. Løvinnene deler på å passe ungene som drikker av alle hunnene i flokken med melk. Etter tre måneder greier ungene å følge etter sin mor. De begynner å delta på jakt etter 11 måneder, er avhengig av voksne for mat til de er 16 måneder, og klarer seg ikke alene før de er 2,5 år.

Løvene har mer enn ni  forskjellige lyder som de kommuniserer med. Hannløvens brøl er dypere og kraftigere enn hunnløvens, og kan høres på 9 kilometers avstand. Løvene brøler mest etter solnedgang, etter en jakt og etter å ha spist. Brølene er en måte å markere territoriet sitt på.

Hannen markerer også territoriet sitt med urin og avføring, kloremerker og ved å gni hodet sitt mot busker. Løvemanken virker som et signal om styrke og som et beskyttende skjold i kamper mellom hannene.

Løven er sårbar for utryddelse fordi den mister leveområdene sine og menneskene jakter på den.

Hver dag hele året er det presentasjon av løvene kl 12.15. Da kan du høre en dyrepasser fortelle om løvene i Dyreparken.

Løve

Utbredelse
Afrika og India
Levested
Savanne, åpent skoglandskap, steppe, halvørken og fjell
Vekt
120-250 kg
Kroppslengde
1,4-2,5 m
Halelengde
0,7-1,1 m
Mankehøyde
1,0-1,2 m
Levealder
10-20 år
Antall unger
1-6
Føde
Kjøtt (blant annet sebra, gnu, impalaer og antiloper)
Rødliste status
Sårbar
Rike
Animalia (Dyreriket)
Rekke
Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke
Vertebrata (Virveldyr)
Klasse
Mammalia (Pattedyr)
Orden
Carnivora (Rovdyr)
Familie
Felidae (Kattedyr)
Slekt
Panthera (Brølekatter)
Art
Panthera leo
Engelsk navn
Lion
Trenger du hjelp?